ALKOHOLLOVEN 

Vedtak om skjenkeløyve for ein bestemt del av året, jf. § 1-6, 2. ledd, siste pkt. 1. del

Gjeld NN , f. 00.00.0000 

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Alkoholloven § 1-6. Bevillingsperioden

Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning.

Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. § 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. §§ 3-2 og 4-3.

Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken.

Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre.

Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode.

Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden."

Her må også alkoholpolitiske retningsliner i Stord kommune nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om skjenkeløyve for eit enkelthøve jf. § 1-6, 2. ledd, siste pkt. 2. del 

Gjeld NN , f. 00.00.0000 

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Alkoholloven § 1-6. Bevillingsperioden

Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning.

Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. § 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. §§ 3-2 og 4-3.

Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken.

Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre.

Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode.

Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden."

Her må også alkoholpolitiske retningsliner i Stord kommune nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om godkjenning av personar ved styrarskifte, jf. § 1-7 c)

Gjeld NN , f. 00.00.0000 

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Alkoholloven § 1-7c. Styrer og stedfortreder

For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6.

Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter.

Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1-6 annet ledd og ambulerende bevilling etter § 4-5.

Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål.

Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år.

På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer og stedfortreder plikt til å legitimere seg.

Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og kvalifikasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve. Departementet kan gi forskrifter om det nærmere innholdet i styrers og stedfortreders plikt til å sikre at bevillingen utøves i henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov.”

Her må også alkoholpolitiske retningsliner for Stord kommune nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tildeling av prikkar, jf. § 1-8, jf. forskrifta §10-5, 2. ledd, jf. 10-3

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Det følgjer av alkoholforskrifta § 10-5, 2. ledd at kommunestyret kan fatta vedtak om tildeling av prikkar. 

Alkoholforskrifta § 10-3:
"Følgende overtredelser fører til tildeling av åtte prikker:

• salg, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år, jf. alkoholloven § 1-5 annet ledd
• brudd på bistandsplikten, jf. § 4-1 annet ledd i denne forskriften
• brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven § 3-9 og § 4-7
• hindring av kommunal kontroll, jf. alkoholloven § 1-9.

Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker:

• salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 3-1 i denne forskriften, skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 4-2 første ledd i denne forskriften
• brudd på salgs-, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene, jf. alkoholloven § 3-4a, § 3-7 og § 4-4
• skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år, jf. alkoholloven § 1-5 første ledd
• brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 1-5 tredje ledd.

Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker:

• det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf. § 4-1 i denne forskriften
• mangler ved bevillingshavers internkontroll, jf. alkoholloven § 1-9 siste ledd, jf. kapittel 8 i denne forskriften
• manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften
• manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften
• brudd på krav om styrer og stedfortreder, jf. alkoholloven § 1-7c
• gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd
• gjentatt diskriminering, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd.

Følgende overtredelser fører til tildeling av én prikk:

• brudd på kravet om alkoholfrie alternativer, jf. § 4-6 i denne forskriften
• brudd på regler om skjenkemengde, jf. § 4-5 i denne forskriften
• konsum av medbrakt alkoholholdig drikk, jf. § 4-4 i denne forskriften
• gjester medtar alkohol ut av lokalet, jf. § 4-4 i denne forskriften
• brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted, jf. § 3-3 i denne forskriften
• brudd på vilkår i bevillingsvedtaket, jf. alkoholloven § 3-2 og § 4-3
• brudd på reklameforbudet, jf. alkoholloven § 9-2, jf. kapittel 14 i denne forskriften
• andre overtredelser som omfattes av alkoholloven § 1-8 første ledd, jf. blant annet alkoholloven § 3-1 femte ledd, § 4-1 annet ledd, § 8-6, § 8-6a, § 8-12 og § 8-13."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om mellombels inndraging av bevilling på grunnlag av tildeling av prikkar, jf. § 1-8, jf. forskrifta §§10-6, 2. ledd, jf. 10-2, 2. ledd og 10-4, 2. ledd

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Det følgjer av alkoholforskrifta § 10-6, 2. ledd at kommunestyret kan fatta vedtak om inndraging av bevilling på grunn av tildeling av prikkar. 

Alkoholforskrifta § 10-2, 2. ledd:
"Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende."

Alkoholforskrifta § 10-4, 2. ledd:
"Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en overtredelse enn det som følger av § 10-3. Kommunestyret kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover det som følger av § 10-2, i de alvorligste tilfellene for resten av bevillingsperioden."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen.Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om inndraging av unytta bevilling, jf. § 1-8, 4. ledd

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Dette står i alkohollova § 1-8, 4. ledd:

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

       ***

 ***

Vedtak om utvida bevilling til å omfatta tilverking og innføring, jf. §§ 4-2, 3. ledd

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Alkoholloven § 4-2, 3. ledd: 
"Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer."

Her må også alkoholpolitiske retningsliner for Stord kommune, nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

Vedtak om utvida bevilling utanfor skjenkelokale, jf. §§ 4-2, 4. ledd

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

“Alkoholloven § 4-2. Omfanget av bevillingen.
Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk.
Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap.

Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet.

Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer.

Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet.

Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.

Her må også alkoholpolitiske retningsliner for Stord kommune, nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Vedtak om innskrenka eller utvida tid for skjenking generelt, jf. § 4-4, 2. ledd

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Alkoholloven § 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker:
"Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00.

Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd.
Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning.

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00.
Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp.

På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.”

Her må alkoholpolitiske retningsliner for Stord kommune nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

            ***  

Vedtak om innskrenka eller utvida tid for eit enkelt høve jf. § 4-4, 3. ledd

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Alkoholloven § 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker:
"Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00.

Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd.
Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning.

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00.
Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp.

På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.”

Her må alkoholpolitiske retningsliner for Stord kommune nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

            ***  

Vedtak om ambulerande skjenkeløyve i lukka lag, jf. § 4-5

Gjeld NN, f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Alkohollova § 4-5. Ambulerende skjenkebevilling.

Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.

Her må også alkoholpolitiske retningsliner for Stord kommune, nemnast.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen ikkje vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Personal- og organisasjonssjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

BARNEHAGELOVEN

Vedtak om godkjenning av barnehagar, jf. § 14

Gjeld NN barnehage v/eigar

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Barnehagelova § 14. Godkjenning
Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1, 1a og 2.
Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

 Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

OPPTAK AV BARN I BARNEHAGE, JF. § 17

Tilbod om barnehageplass

Tilbod:
Barnet er tildelt TYPE PLASS i EINING frå PLASSERINGSSTART

Ver venleg å registrer om de takker ja eller nei til tilbodet i «Portal for barnehage og SFO» (https://stord.ist-asp.com), innan 03.03.2017. Innlogging skjer med MinID eller BankID. Informasjon om ID-porten, sjå http://eid.difi.no. Dersom de ikkje kan logga inn via ID-porten, det vil sei om de ikkje har norsk fødselsnummer eller D-nummer, tek de kontakt med Fagavdeling OUT, ved Barnehageopptak i Stord kommune.

Dersom deikkje svarar innan fristen, vil de missa tilbodet om barnehageplass og søknaden vert annullert.

Barnet har plassen til han vert sagt opp eller barnet byrjar på skulen. Oppseiingsfristen er regulert i barnehagen sine vedtekter. Det vert teke atterhald om endringar i pris, type tilbod og vedtekter.

Lovgrunnlag:
Barnehageloven § 17 om samordna opptaksprosess. Supplerande opptak er regulert i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage av 16.12.05., nr. 1477. (heretter kalla forskrifta) § 3.

Grunngjeving for vedtaket:
Du har rett til etterfølgjande skriftleg grunngjeving for kvifor barnet ikkje har fått ønska barnehageplass ved hovudopptaket, jf. forskrifta § 3. Barn som har rett til barnehageplass etter barnehagelova § 13, har også rett til slik etterfølgjande grunngjeving ved supplerande opptak. Ta gjerne kontakt med Fagavdeling for OUT for ytterlegare informasjon.

Klagerett:
Ved hovudopptaket kan søkjar klaga dersom vedkomande ikkje har fått første eller andre ynskje oppfylt, jf. forskrifta § 6. Barn som har rett til barnehageplass etter barnehagelova § 13, har også klagerett ved supplerande opptak, jf. forskrifta § 3. Det er elles ikkje klagerett.Klaga må vera skriftleg. Vedtaket kan påklagast til Klagenemnda i Stord kommune, via Fagavdeling OUT, jf. forskrifta § 8, og Reglement for delegasjon av avgjerdsmynde pkt. 8. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten jf. forskrifta § 9.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11.

Stad/dato: ...

_____________________
Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

FØREHANDSVARSEL - 
Vedtak om sats, jf. § 19, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 1

Med heimel i barnehagelova § 19, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 1, vurderer Stord kommune å fatta slik vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Lovgrunnlag:

Kommunen sitt tilskot til private barnehagar er regulert av barnehagelova § 19 og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.

Kommunen skal fatta vedtak om satsar til private barnehagar i kommunen innan 31. oktober i året før tilskotssåret etter forskrifta § 9. Det er kommunen sine faktiske driftsutgifter og barnetalet i eigne ordinære barnehagar frå to år før tilskotssåret, jf. § 3, som skal leggjast til grunn i berekninga av satsane.

Når kommunen har funne brutto ordinære driftsutgifter i kommunale barnehagar i regnskapsåret, skal den leggja til eit pensjonspåslag etter § 4 og eit administrasjonspåslag i samsvar med § 5. Pensjonsutgifter inkludert arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifta i kommunen sine ordinære barnehagar, skal trekkjast frå i berekninga av driftstilskot. Årsaka etil dette er at det skal bereknast eit eige påslag for pensjonsutgifter. Også utgifter til administrasjon skal trekkjast ut, då det skal bereknast eit eige påslag for administrasjonsutgifter.

Pensjonspåslaget skal utgjere 11 prosent av lønsutgiftene, fråtrukke pensjonsutgift og arbeidsgjeveravgift på pensjonsutgifta. Administrasjonspåslaget skal vera 4,3 prosent av brutto driftsutgifter.

Kommunen skal også prisjustere driftsutgiftene med kommunal deflator for året før tilskotssåret og kommunal deflator for tilskotssåret, jf. § 10. På denne måten vert det teke omsyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren fram til og med tilskotsåret. Me omtalar innhaldet i desse reglane nærare i samband med den konkrete bruken nedanfor.

Me gjer merksam på at satsane til kapitaltilskotet vert fastsett av Kunnskapsdepartementet i forskrifta § 6.

Grunngjeving for satsvedtaket:

Driftsutgifter

Kommunen skal berekne driftstilskotet ut frå «gjennomsnittlige driftsutgifter per heiltidsplass i tilsvarande kommunale barnehagar, fråtrekt administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifter», jf. forskrifta § 3 første ledd. Grunnlaget for berekninga er kommunerekneskapet frå to år før tilskotsåret. Det er kommunen sine faktiske driftsutgifter til barnehage som skal vera med i berekninga.

(Kommunen har plikt til å grunngje vedtaket etter forvaltningslova § 25. Det betyr at du skal forklare kvifor utgifter er halde utanfor eller teke med i berekninga av tilskotssatsen. Nedanfor er det nokre døme på korleis dette kan gjerast. Døma er ikkje ei uttømmande liste over driftsutgiftene. Kommunen er ansvarleg for at samlege faktiske driftsutgifter i eigne barnehagar er med i berekninga.

Utgift til bygging og rivning av midlertidige lokale vert ikkje rekna som ein «driftsutgift», jf. merknadene til forskrifta § 3. Desse utgiftene er difor ikkje ein del av berekningsgrunnlaget. Det utgjer kroner XX.

Ein person har jobba som vikar i kommunen. Av dette utgjer 80 prosent av arbeidet aktivisering og servicestenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedsetjingar og 20 prosent er arbeid i kommunal barnehage. Utgiftene til vikaren er i sin heilskap ført under aktivisering og servicetenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedsetjingar i kommunerekneskapet. Då vikaren har arbeidd 20 prosent i barnehage, er 20 prosent av utgiftene knytt til vikaren med i tilskotsberekninga. Det utgjer kroner XX.  

Utgifter ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov er ikkje «driftsutgifter» fordi desse utgiftene vert utløyst av det enkelte barn sitt behov. Dette gjeld m.a. utgifter til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne, utgifter til spesialpedagogisk hjelp og utgifter til tiltak for å betre språkforståing blant minoritetsspråklege barn i førskulealder. Utgifter ved slike tiltak i kommunale barnehagar er difor halde utanfor i tilskotsberekninga. Det utgjer kroner XX.)

Pensjonspåslag

Etter forskrifta § 4 første ledd skal kommunen gje eit påslag for pensjonsutgifter på 11 prosent av lønsutgiftene i dei kommunale ordinære barnehagane, fråtrekt pensjonsutgift og arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifta. Lønsutgiftene omfattar fastløn, løn til vikarar, løn til ekstrahjelp, overtidsløn, anna løn og trekkpliktige godtgjersler, løn vedlikehald, løn reinhald, godtgjersler folkevalde og trekkpliktige/opplysningspliktig ikkje arbeidsgjevaravgiftspliktig løn og feriepengar.

Grunnlaget for pensjonspåslag er kroner FYLL INN. FYLL INN kommune er plassert i sone FYLL INN ved berekning av arbeidsgjevaravgift. Pensjonspåslaget inkludert arbeidsgjevaravgift blir:

Administrasjonspåslag

Kommunen skal gi eit påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av faktiske brutto driftsutgifter, medrekna pensjonspåslaget etter § 4.

Brutto driftsutgifter er her faktiske brutto driftsutgifter i kommunale barnehagar, fråtrekt administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifter, samt utgifter til særskilt tilrettelegging.

Administrasjonspåslaget blir da:

Prisjustering av driftsutgifter, pensjonspåslag og administrasjonspåslag

I og med at grunnlaget for tilskotssatsane baserer seg på utgifter to år tilbake tid FYLL INN REGNSKAPSÅR, må dette prisjusterast med kommunal deflator for både FYLL INN ÅRET FØR TILSKOTSÅRET og FYLL INN TILSKOTSÅRET. I Nasjonalbudsjettet FYLL INN TILSKOTSÅRET er kommunal deflator høvesvis FYLL INN prosent og FYLL INN prosent for FYLL INN ÅRET FØR TILSKOTSÅRET og FYLL INN TILSKOTSÅRET.

Forskrifta § 10 regulerer prisjustering av grunnlaget for tilskotssatsane med kommunal deflator i tilskotsberekninga.

Opphaldstimar og heiltidsplassar – små og store barn

Forskrifta § 3 tredje ledd slår fast at kommunen skal berekne tal heiltidsplasser i ordinære kommunale barnehagar. Dette kan gjerast på to måtar. Kommunen kan enten berekne tal heiltidsplassar i kommunale barnehagar med eigne teljinger gjennom rekneskapsåret eller med bruk av eit vektagjennomsnitt av årsmeldinga frå året før rekneskapsåret og årsmeldinga frå reknekapsåret.

Stord kommune har valgt å berekne barnetalet i dei kommunale barnehagane ut frå eit vekta gjennomsnitt av årsmeldinga frå året før rekneskapsåret og årsmeldinga frå rekneskapsåret.

Årsmeldinga frå året før regnskapsåret vert vekta med 7/12, og årsmeldinga frå regnskapsåret vert vekta med 5/12. Dette tek omsyn til at det skjer fleire endringar i barnetalet i barnehagane ved oppstart av nytt barnehageår i august. Summen av vektinga utgjer barnetalet i kommunale ordinære barnehagar to før tilskotsåret.

I årsmeldinga frå dei kommunale barnehagane for FYLL INN ÅRET FØR REGNSKAPSÅR var fordelinga av avtalt opphaldstid på små og store barn slik:

I årsmeldingane for FYLL INN REGNSKAPSÅR var fordelinga av avtalt opphaldstid på små og store barn slik:

For kategorien 0-8 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 9-16 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 17-24 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 25-32 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 33-40 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 41 timar eller meir vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Etter vektinga av årsmeldingane blir fordelinga av avtalt opphaldstid for FYLL INN REGNSSKAPSÅR slik:

Korrigering av forskjellar i avtalt opphaldstid

For å korrigere for forskjellar i avtalt opphaldstid, vert tal opphaldstimar berekna ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittleg opphaldstid:

Barnehagane er opne i 48 veker (11 måneder) i året. Tal opphaldstimar per år kjem fram ved å multiplisere tal barn i kvar opphaldskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Tala vert deretter summert saman.

Tal opphaldstimar små barn

For små barn kjem tal opphaldstimar på  FYLL INN OPPHALDSTIMAR fram etter følgjande berekning:

(6*X*48)+(13*X*48)+(21*X*48)+(29*X*48)+(37*X*48)+(45*X*48)

Heiltidsplasser vert berekna ved å dele tal opphaldstimar per år på 45 timar per veke og 48 veker i året. For små barn kjem tal heiltidsplassar på FYLL INN ANTAL HELTIDSPLASSER fram gjennom følgende beregning:

(opphaldstimar XX/45)/48)

Tal opphaldstimar store barn

For store barn kjem tal opphaldstimar på FYLL INN OPPHALDSTIMAR fram etter følgjande berekning:

(6*X*48)+(13*X*48)+(21*X*48)+(29*X*48)+(37*X*48)+(45*X*48)

For store barn kjem tal heiltidsplassar på FYLL INN ANTAL HELTIDSPLASSER fram gjennom følgjande berekning:

(opphaldstimar XX/45)/48)

Oppsummert gjev dette følgjande tal:

Berekning av heiltidsplassar FYLL INN REGNSKAPSÅR

Prisjusterte driftsutgifter FYLL INN TILSKOTSÅR fordelt på små og store barn

Kommunen skal fastsetje tilskotssatsane i samsvar med forholdstal for finansiering av plasser for barn under og over tre år. Små barn vert vekta med ein faktor på 1,8 for å ta høgd for at småbarnsplassar er meir kostnadskrevjande enn storbarnsplassar. Dei deflatorjusterte driftsutgiftene vert fordelt på små og store barn slik:

Fordeling på små og store barn

Foreldrebetaling og kostpengar

Me trekkjer frå foreldrebetalinga basert på maksimalpris frå tilskotsåret og kostpengar frå regnskapsåret to år før tilskotsåret. Maksprisen for FYLL INN TILSKOTSÅR er kroner FYLL INN. Basert på maksimalprisen utgjer foreldrebetalinga i dei kommunale barnehagane totalt kroner FYLL INN (maksimalpris*total tal heiltidsplassar). Maksimalprisen for foreldrebetaling er i FYLL INN TILSKOTSÅR-kroner, og vert difor ikkje justert med kommunal deflater.

Kostpengane for FYLL INN REGNSKAPSÅR utgjorde kroner FYLL INN. Då kostpengane er i FYLL INN REGNSKAPSÅR-kroner, må kostpengane justerast med kommunal deflator for FYLL INN ÅRET FØR TILSKOTSÅRET og FYLL INN TILSKOTSÅRET. Etter justering med deflator, utgjer kostpengane følgjande:

(Kostpengar)*deflator år XX*deflator år XX = XX

Fordeling av foreldrebetaling og kostpengar:

Den deflatorjusterte kommunale finansieringa av plassane kjem fram ved å trekkje foreldrebetaling, kostpengar (og eventuelle andre inntekter som ikkje vert rekna som offentlege tilskot til drift) frå brutto driftsutgifter:

Kommunal finansiering FYLL INN TILSKOTSÅR

Tilskotssatsen for tilskot til driftsutgifter i FYLL INN TILSKOTSÅR etter § 3 vert berekna ved å dividere den deflatorjusterte kommunale finansieringa i FYLL INN REGNSKAPSÅRET for høvesvis små og store barn på tal heiltidsplassar for små og store barn (eventuelt tal opphaldstimar per år) i (fyll inn regnskapsåret).

Tilskotssats for tilskot til driftsutgifter i FYLL INN TILSKOTSÅR

Innsyns- og uttalerett:

De har innsynsrett til dokumenta i saka og har rett til å uttale dykk før eit eventuelt omgjeringsvedtak vert fatta. Desse rettane følgjer av forvaltningslova §§ 16, 18 og 19.

Dersom det ikkje kjem uttale innan fristen, vil saka bli handsama ut får føreliggjande opplysningar.

Forventa sakshandsamingstid er 4 veker frå førehandsvarselet vert sendt ut, til endeleg vedtak vert fatta. 

Stad/dato: ...

_____________________

Signatur

Økonomisjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Frist for uttale vert sett til 2 veker etter at de mottok førehandsvarselet.

***

Vedtak om sats, jf. § 19, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 1

Vedtak om driftstilskotssats til privat ordinær barnehage:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Lovgrunnlag:

Kommunen sitt tilskot til private barnehagar er regulert av barnehagelova § 19 og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.

Kommunen skal fatta vedtak om satsar til private barnehagar i kommunen innan 31. oktober i året før tilskotssåret etter forskrifta § 1. Det er kommunen sine faktiske driftsutgifter og barnetalet i eigne ordinære barnehagar frå to år før tilskotssåret, jf. § 3, som skal leggjast til grunn i berekninga av satsane.

Når kommunen har funne brutto ordinære driftsutgifter i kommunale barnehagar i regnskapsåret, skal den leggja til eit pensjonspåslag etter § 4 og eit administrasjonspåslag i samsvar med § 5. Pensjonsutgifter inkludert arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifta i kommunen sine ordinære barnehagar, skal trekkjast frå i berekninga av driftstilskot. Årsaka etil dette er at det skal bereknast eit eige påslag for pensjonsutgifter. Også utgifter til administrasjon skal trekkjast ut, då det skal bereknast eit eige påslag for administrasjonsutgifter.

Pensjonspåslaget skal utgjere 11 prosent av lønsutgiftene, fråtrukke pensjonsutgift og arbeidsgjeveravgift på pensjonsutgifta. Administrasjonspåslaget skal vera 4,3 prosent av brutto driftsutgifter.

Kommunen skal også prisjustere driftsutgiftene med kommunal deflator for året før tilskotssåret og kommunal deflator for tilskotssåret, jf. § 10. På denne måten vert det teke omsyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren fram til og med tilskotsåret. Me omtalar innhaldet i desse reglane nærare i samband med den konkrete bruken nedanfor.

Me gjer merksam på at satsane til kapitaltilskotet vert fastsett av Kunnskapsdepartementet i forskrifta § 6.

Grunngjeving for satsvedtaket:

Driftsutgifter

Kommunen skal berekne driftstilskotet ut frå «gjennomsnittlige driftsutgifter per heiltidsplass i tilsvarande kommunale barnehagar, fråtrekt administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifter», jf. forskrifta § 3 første ledd. Grunnlaget for berekninga er kommunerekneskapet frå to år før tilskotsåret. Det er kommunen sine faktiske driftsutgifter til barnehage som skal vera med i berekninga.

(Kommunen har plikt til å grunngje vedtaket etter forvaltningslova § 25. Det betyr at du skal forklare kvifor utgifter er halde utanfor eller teke med i berekninga av tilskotssatsen. Nedanfor er det nokre døme på korleis dette kan gjerast. Døma er ikkje ei uttømmande liste over driftsutgiftene. Kommunen er ansvarleg for at samlege faktiske driftsutgifter i eigne barnehagar er med i berekninga.

Utgift til bygging og rivning av midlertidige lokale vert ikkje rekna som ein «driftsutgift», jf. merknadene til forskrifta § 3. Desse utgiftene er difor ikkje ein del av berekningsgrunnlaget. Det utgjer kroner XX.

Ein person har jobba som vikar i kommunen. Av dette utgjer 80 prosent av arbeidet aktivisering og servicestenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedsetjingar og 20 prosent er arbeid i kommunal barnehage. Utgiftene til vikaren er i sin heilskap ført under aktivisering og servicetenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedsetjingar i kommunerekneskapet. Då vikaren har arbeidd 20 prosent i barnehage, er 20 prosent av utgiftene knytt til vikaren med i tilskotsberekninga. Det utgjer kroner XX.  

Utgifter ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov er ikkje «driftsutgifter» fordi desse utgiftene vert utløyst av det enkelte barn sitt behov. Dette gjeld m.a. utgifter til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne, utgifter til spesialpedagogisk hjelp og utgifter til tiltak for å betre språkforståing blant minoritetsspråklege barn i førskulealder. Utgifter ved slike tiltak i kommunale barnehagar er difor halde utanfor i tilskotsberekninga. Det utgjer kroner XX.)

Pensjonspåslag

Etter forskrifta § 4 første ledd skal kommunen gje eit påslag for pensjonsutgifter på 11 prosent av lønsutgiftene i dei kommunale ordinære barnehagane, fråtrekt pensjonsutgift og arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifta. Lønsutgiftene omfattar fastløn, løn til vikarar, løn til ekstrahjelp, overtidsløn, anna løn og trekkpliktige godtgjersler, løn vedlikehald, løn reinhald, godtgjersler folkevalde og trekkpliktige/opplysningspliktig ikkje arbeidsgjevaravgiftspliktig løn og feriepengar.

Grunnlaget for pensjonspåslag er kroner FYLL INN. FYLL INN kommune er plassert i sone FYLL INN ved berekning av arbeidsgjevaravgift. Pensjonspåslaget inkludert arbeidsgjevaravgift blir:

Administrasjonspåslag

Kommunen skal gi eit påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av faktiske brutto driftsutgifter, medrekna pensjonspåslaget etter § 4.

Brutto driftsutgifter er her faktiske brutto driftsutgifter i kommunale barnehagar, fråtrekt administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgjevaravgift på pensjonsutgifter, samt utgifter til særskilt tilrettelegging.

Administrasjonspåslaget blir da:

Prisjustering av driftsutgifter, pensjonspåslag og administrasjonspåslag

I og med at grunnlaget for tilskotssatsane baserer seg på utgifter to år tilbake tid FYLL INN REGNSKAPSÅR, må dette prisjusterast med kommunal deflator for både FYLL INN ÅRET FØR TILSKOTSÅRET og FYLL INN TILSKOTSÅRET. I Nasjonalbudsjettet FYLL INN TILSKOTSÅRET er kommunal deflator høvesvis FYLL INN prosent og FYLL INN prosent for FYLL INN ÅRET FØR TILSKOTSÅRET og FYLL INN TILSKOTSÅRET.

Forskrifta § 10 regulerer prisjustering av grunnlaget for tilskotssatsane med kommunal deflator i tilskotsberekninga.

Opphaldstimar og heiltidsplassar – små og store barn

Forskrifta § 3 tredje ledd slår fast at kommunen skal berekne tal heiltidsplasser i ordinære kommunale barnehagar. Dette kan gjerast på to måtar. Kommunen kan enten berekne tal heiltidsplassar i kommunale barnehagar med eigne teljinger gjennom rekneskapsåret eller med bruk av eit vektagjennomsnitt av årsmeldinga frå året før rekneskapsåret og årsmeldinga frå reknekapsåret.

Stord kommune har valgt å berekne barnetalet i dei kommunale barnehagane ut frå eit vekta gjennomsnitt av årsmeldinga frå året før rekneskapsåret og årsmeldinga frå rekneskapsåret.

Årsmeldinga frå året før regnskapsåret vert vekta med 7/12, og årsmeldinga frå regnskapsåret vert vekta med 5/12. Dette tek omsyn til at det skjer fleire endringar i barnetalet i barnehagane ved oppstart av nytt barnehageår i august. Summen av vektinga utgjer barnetalet i kommunale ordinære barnehagar to før tilskotsåret.

I årsmeldinga frå dei kommunale barnehagane for FYLL INN ÅRET FØR REGNSKAPSÅR var fordelinga av avtalt opphaldstid på små og store barn slik:

I årsmeldingane for FYLL INN REGNSKAPSÅR var fordelinga av avtalt opphaldstid på små og store barn slik:

For kategorien 0-8 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 9-16 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 17-24 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 25-32 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 33-40 timar vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

For kategorien 41 timar eller meir vert den vekta berekninga fordelinga vekta slik:

Barn 0-2 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Barn 3-6 år: XX*7/12+XX*5/12 = XX

Etter vektinga av årsmeldingane blir fordelinga av avtalt opphaldstid for FYLL INN REGNSSKAPSÅR slik:

Korrigering av forskjellar i avtalt opphaldstid

For å korrigere for forskjellar i avtalt opphaldstid, vert tal opphaldstimar berekna ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittleg opphaldstid:

Barnehagane er opne i 48 veker (11 måneder) i året. Tal opphaldstimar per år kjem fram ved å multiplisere tal barn i kvar opphaldskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Tala vert deretter summert saman.

Tal opphaldstimar små barn

For små barn kjem tal opphaldstimar på  FYLL INN OPPHALDSTIMAR fram etter følgjande berekning:

(6*X*48)+(13*X*48)+(21*X*48)+(29*X*48)+(37*X*48)+(45*X*48)

Heiltidsplasser vert berekna ved å dele tal opphaldstimar per år på 45 timar per veke og 48 veker i året. For små barn kjem tal heiltidsplassar på FYLL INN ANTAL HELTIDSPLASSER fram gjennom følgende beregning:

(opphaldstimar XX/45)/48)

Tal opphaldstimar store barn

For store barn kjem tal opphaldstimar på FYLL INN OPPHALDSTIMAR fram etter følgjande berekning:

(6*X*48)+(13*X*48)+(21*X*48)+(29*X*48)+(37*X*48)+(45*X*48)

For store barn kjem tal heiltidsplassar på FYLL INN ANTAL HELTIDSPLASSER fram gjennom følgjande berekning:

(opphaldstimar XX/45)/48)

Oppsummert gjev dette følgjande tal:

Berekning av heiltidsplassar FYLL INN REGNSKAPSÅR

Prisjusterte driftsutgifter FYLL INN TILSKOTSÅR fordelt på små og store barn

Kommunen skal fastsetje tilskotssatsane i samsvar med forholdstal for finansiering av plasser for barn under og over tre år. Små barn vert vekta med ein faktor på 1,8 for å ta høgd for at småbarnsplassar er meir kostnadskrevjande enn storbarnsplassar. Dei deflatorjusterte driftsutgiftene vert fordelt på små og store barn slik:

Fordeling på små og store barn

Foreldrebetaling og kostpengar

Me trekkjer frå foreldrebetalinga basert på maksimalpris frå tilskotsåret og kostpengar frå regnskapsåret to år før tilskotsåret. Maksprisen for FYLL INN TILSKOTSÅR er kroner FYLL INN. Basert på maksimalprisen utgjer foreldrebetalinga i dei kommunale barnehagane totalt kroner FYLL INN (maksimalpris*total tal heiltidsplassar). Maksimalprisen for foreldrebetaling er i FYLL INN TILSKOTSÅR-kroner, og vert difor ikkje justert med kommunal deflater.

Kostpengane for FYLL INN REGNSKAPSÅR utgjorde kroner FYLL INN. Då kostpengane er i FYLL INN REGNSKAPSÅR-kroner, må kostpengane justerast med kommunal deflator for FYLL INN ÅRET FØR TILSKOTSÅRET og FYLL INN TILSKOTSÅRET. Etter justering med deflator, utgjer kostpengane følgjande:

(Kostpengar)*deflator år XX*deflator år XX = XX

Fordeling av foreldrebetaling og kostpengar:

Den deflatorjusterte kommunale finansieringa av plassane kjem fram ved å trekkje foreldrebetaling, kostpengar (og eventuelle andre inntekter som ikkje vert rekna som offentlege tilskot til drift) frå brutto driftsutgifter:

Kommunal finansiering FYLL INN TILSKOTSÅR

Tilskotssatsen for tilskot til driftsutgifter i FYLL INN TILSKOTSÅR etter § 3 vert berekna ved å dividere den deflatorjusterte kommunale finansieringa i FYLL INN REGNSKAPSÅRET for høvesvis små og store barn på tal heiltidsplassar for små og store barn (eventuelt tal opphaldstimar per år) i (fyll inn regnskapsåret).

Tilskotssats for tilskot til driftsutgifter i FYLL INN TILSKOTSÅR 

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Signatur

Økonomisjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tildeling av tilskot til private barnehagar, jf. § 19 og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager §§ 3 og 6 

Gjeld NN barnehage v/eigar (ikkje-kommunale barnehagar)

Vedtak:

Med heimel i barnehagelova § 19, samt Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager av 09.10.15, nr. 1166, §§ 3 og 6, er det fatta slikt vedtak:

NN barnehage v/eigar får …

Vedtaket gjeld frå: …
Vedtaket gjeld til: …

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Er barnehagen godkjent. Kom søknaden inn for eller etter rammefinansieringa?)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 19, jf. Forkrift om tildeling av tilskudd til private barnehager:

"§ 1.Vedtak om kommunalt tilskudd

Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her."

I forskrifta § 3, 1. og 2. ledd om driftstilskot, heiter det:

"Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.

Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 og § 5."

I § 6, om kapitaltilskot, heiter det:
"Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass på kroner 8 600.

Hvis den private ordinære barnehagen er ny eller har en stor økning i godkjent areal, skal kommunen gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår etter følgende tabell:

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Signatur

Økonomisjef*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

To eller fleire barn - Vedtak om reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling, jf. § 20

Dokument i saka:

Søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid

Her skriv du kva type inntektsdokumentasjon du har lagt til grunn

Bakgrunn for saka:

Stord kommune mottok søknad frå dykk xx.xx.xx, om redusert foreldrebetaling/gratiskjernetid. Dokumentasjon vart motteke xx.xx.xx. De opplyser at hushaldninga har ei samla personinntekt på kr. ……,- pr. år.

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 20. Foreldrebetaling

"Departementet kan gi forskrifter om foreldrebetaling i barnehagen, blant annet søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense.”

Forskrift om foreldrebetaling i barnehager av 16.12.05.

Ǥ 1,1 ledd 2 pkt..Maksimalgrense for foreldrebetalingen

Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer.

§ 3,3. Moderasjonsordninger

Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. 

§ 3, 7 (gratis kjernetid)

Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.

Fra august 2019 vil retten til gratis kjernetid bli utvidet til også å gjelde 2-åringer. Fra 1. august 2019 settes inntektsgrensen for gratis kjernetid til 548 500 kroner.

Grunngjeving for vedtaket:

Maksimalgrensa for foreldrebetalinga etter forskrifta § 1, 2 ledd, er frå august 2019 kr. 3 040,- pr. mnd. Barnehageåret består av 11 månader. Den årlege maksprisen utgjer såleis kr. 33 440,-. Foreldrebetalinga skal for første barn i barnehage utgjere maksimalt seks prosent av hushaldninga si samla inntekt. Summen på kr. 33 440,- utgjer 6 % av denne årleg maksprisen. Det betyr 100 % av den samla inntekta i hushaldninga ikkje kan overstige kr. 557 333,- som er grensa for å kunna fylla kravet om å få reduksjon i barnehagebetalinga. (557 333* 0,06 = 33 440:11=3 040,-)

Ut frå inntektsopplysningar har husstanden ei samla årsinntekt på kr. ...,-. 6 % av dette utgjer såleis kr. ...,- pr. år. Med 11 betalingsmånader i barnehagen, vert den månadlege foreldrebetalinga for opphald i barnehage kr. ...,- for barnet. For det andre barnet er det 30 % søskenmoderasjon. 70 % av kr. ...,- utgjer kr. ...,-.  For det tredje (og fjerde) barnet er det 50 % søskenmoderasjon. 50 % av kr. ....,- utgjer kr. ...,-.

Trekkjer ein i frå 20 timar gratis kjernetid for første barn, vert den månadlege foreldrebetalinga kr…..,- (….x25:45=…..,-). For andre barn, vert den månadlege foreldrebetalinga kr…..,-(….x25:45=…..,-). Totalt skal du betale kr. ...,- for borna pr. månad. Det vert ikkje gitt reduksjon av matpengane.

Du må gje melding til sakshandsamar dersom inntektshøva endrar seg. Ny utrekning kan føra til at reduksjonen endrar seg eller fell bort.

I høve til gratis kjernetid skal kommunen gje fritak 20 timar i veka (gratis kjernetid) til 3-, 4- og 5- åringar i familiar med låg inntekt. Frå august 2019 vil retten til gratis kjernetid bli utvida til også å gjelda 2-åringar. Frå 1. august 2019 vert inntektsgrensa for gratis kjernetid 548 500 kroner.

Det er nokre barn som har utsett skulestart. Dei har også rett på fritak dersom dei bur i hushaldingar med låg inntekt, på lik line som 2, 3-, 4- og 5- åringane. Ordninga gjeld for familiar eller hushaldningar som har ei samla årsinntekt på mindre enn kr. 548 500,-.

Mottek du stønad til barnetilsyn frå NAV, må du gje melding om endra sats til NAV forvaltning.

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med sakshandsamar.

Klagerett:
Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

 Med helsing

Kommunalssjef Mariann Jacobsen Hilt*

Brevet er elektronisk godkjent og har difor inga underskrift.

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Kopi:

***

Eitt barn - Vedtak om reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling, jf. § 20

Dokument i saka:

Søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid

Her skriv du kva type inntektsdokumentasjon du har lagt til grun

Bakgrunn for saka:

Stord kommune mottok søknad frå dykk xx.xx.xx, om redusert foreldrebetaling/gratiskjernetid. Dokumentasjon vart motteke xx.xx.xx. De opplyser at hushaldninga har ei samla personinntekt på kr. ……,- pr. år.

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 20. Foreldrebetaling

"Departementet kan gi forskrifter om foreldrebetaling i barnehagen, blant annet søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense.”

Forskrift om foreldrebetaling i barnehager av 16.12.05.

Ǥ 1,1 ledd 2 pkt..Maksimalgrense for foreldrebetalingen

Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer.

§ 3,3. Moderasjonsordninger

Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. 

§ 3, 7 (gratis kjernetid)

Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.

Fra august 2019 vil retten til gratis kjernetid bli utvidet til også å gjelde 2-åringer. Fra 1. august 2019 settes inntektsgrensen for gratis kjernetid til 548 500 kroner.

Grunngjeving for vedtaket:

Maksimalgrensa for foreldrebetalinga etter forskrifta § 1, 2 ledd, er frå august 2019 kr. 3 040,- pr. mnd. Barnehageåret består av 11 månader. Den årlege maksprisen utgjer såleis kr. 33 440,-. Foreldrebetalinga skal for første barn i barnehage utgjere maksimalt seks prosent av hushaldninga si samla inntekt. Summen på kr. 33 440,- utgjer 6 % av denne årleg maksprisen. Det betyr 100 % av den samla inntekta i hushaldninga ikkje kan overstige kr. 557 333,- som er grensa for å kunna fylla kravet om å få reduksjon i barnehagebetalinga. (557 333* 0,06 = 33 440:11=3 040,-)

Ut frå inntektsopplysningar har husstanden ei samla årsinntekt på kr. ...,-. 6 % av dette utgjer såleis kr. ...,- pr. år. Med 11 betalingsmånader i barnehagen, vert den månadlege foreldrebetalinga for opphald i barnehage kr. ...,- for barnet. For det andre barnet er det 70 % søskenmoderasjon. 70 % av kr. ...,- utgjer kr. ...,-.  Trekkjer ein i frå 20 timar gratis kjernetid, vert den månadlege foreldrebetalinga kr…..,-(….x25:45=…..,-). Totalt skal du betale kr. ...,- for begge borna pr. månad. Det vert ikkje gitt reduksjon av matpengane.

Du må gje melding til sakshandsamar dersom inntektshøva endrar seg. Ny utrekning kan føra til at reduksjonen endrar seg eller fell bort.

I høve til gratis kjernetid skal kommunen gje fritak 20 timar i veka (gratis kjernetid) til 3-, 4- og 5- åringar i familiar med låg inntekt. Frå august 2019 vil retten til gratis kjernetid bli utvida til også å gjelda 2-åringar. Frå 1. august 2019 vert inntektsgrensa for gratis kjernetid 548 500 kroner.

Det er nokre barn som har utsett skulestart. Dei har også rett på fritak dersom dei bur i hushaldingar med låg inntekt, på lik line som 2, 3-, 4- og 5- åringane. Ordninga gjeld for familiar eller hushaldningar som har ei samla årsinntekt på mindre enn kr. 548 500,-.

Mottek du stønad til barnetilsyn frå NAV, må du gje melding om endra sats til NAV forvaltning.

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med sakshandsamar.

Klagerett:
Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

 Med helsing

Kommunalssjef Mariann Jacobsen Hilt*

Brevet er elektronisk godkjent og har difor inga underskrift.

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Kopi:

***

Avslag - Vedtak om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid, jf. § 20

Dokument i saka:

Søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid

Her skriv du kva type inntektsdokumentasjon du har lagt til grunn

Bakgrunn for saka:

Stord kommune mottok søknad frå dykk xx.xx.xx, om redusert foreldrebetaling/gratiskjernetid. Dokumentasjon vart motteke xx.xx.xx. De opplyser at hushaldninga har ei samla personinntekt på kr. ……,- pr. år.

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 20. Foreldrebetaling

"Departementet kan gi forskrifter om foreldrebetaling i barnehagen, blant annet søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense.”

Forskrift om foreldrebetaling i barnehager av 16.12.05.

Ǥ 1,1 ledd 2 pkt..Maksimalgrense for foreldrebetalingen

Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer.

§ 3,3. Moderasjonsordninger

Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. 

§ 3, 7 (gratis kjernetid)

Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.

Fra august 2019 vil retten til gratis kjernetid bli utvidet til også å gjelde 2-åringer. Fra 1. august 2019 settes inntektsgrensen for gratis kjernetid til 548 500 kroner.

Grunngjeving for vedtaket:

Maksimalgrensa for foreldrebetalinga etter forskrifta § 1, 2 ledd, er frå august 2019 kr. 3 040,- pr. mnd. Barnehageåret består av 11 månader. Den årlege maksprisen utgjer såleis kr. 33 440,-. Foreldrebetalinga skal for første barn i barnehage utgjere maksimalt seks prosent av hushaldninga si samla inntekt. Summen på kr. 33 440,- utgjer 6 % av denne årleg maksprisen. Det betyr 100 % av den samla inntekta i hushaldninga ikkje kan overstige kr. 557 333,- som er grensa for å kunna fylla kravet om å få reduksjon i barnehagebetalinga. (557 333* 0,06 = 33 440:11=3 040,-)

Ut frå inntektsopplysningar har husstanden ei samla årsinntekt på kr. ...,-. Dette utgjer såleis meir enn maksimalbeløpet for foreldrebetaling i barnehage.

Du må gje melding til sakshandsamar dersom inntektshøva endrar seg. Ny utrekning kan føra til at reduksjonen endrar seg eller fell bort.

I høve til gratis kjernetid skal kommunen gje fritak 20 timar i veka (gratis kjernetid) til 3-, 4- og 5- åringar i familiar med låg inntekt. Frå august 2019 vil retten til gratis kjernetid bli utvida til også å gjelda 2-åringar. Frå 1. august 2019 vert inntektsgrensa for gratis kjernetid 548 500 kroner.

Det er nokre barn som har utsett skulestart. Dei har også rett på fritak dersom dei bur i hushaldingar med låg inntekt, på lik line som 2, 3-, 4- og 5- åringane. Ordninga gjeld for familiar eller hushaldningar som har ei samla årsinntekt på mindre enn kr. 548 500,-.

Mottek du stønad til barnetilsyn frå NAV, må du gje melding om endra sats til NAV forvaltning.

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med sakshandsamar.

Klagerett:
Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

 Med helsing

Mariann Jacobsen Hilt                                                    

Kommunalsjef

Brevet er elektronisk godkjent og har difor inga underskrift.

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***        

***

Vedtak om mellombels dispensasjon frå utdanningskravet - styrar, jf. 24, 3 ledd, jf. forskrifta § 3, 1. ledd

Til NN barnehage v/barnehageeigar

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

I barnehageloven § 24, 3 ledd heiter det at departementet kan gje forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra ulandet.

I forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 3, 1. ledd heiter det:

"Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år om gangen, dersom barnehageeier søker om det, stillingen det søkes dispensasjon for har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

***

Vedtak om mellombels dispensasjon frå krav om norskferdigheiter - styrar, jf. 24, 3 ledd, jf. forskrifta § 3, 2. ledd

Til NN barnehage v/barnehageeigar

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

I barnehageloven § 24, 3 ledd heiter det at departementet kan gje forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra ulandet.

I forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 3, 2. ledd heiter det:

"Kommunen kan innvilge dispensasjon fra kravet om norskferdigheter for personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder, dersom barnehageeier søker om det, stillingen det søkes dispensasjon for har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

***

Vedtak om mellombels dispensasjon frå utdanningskravet - pedagogisk bemanning, jf. 25,2. ledd, jf. forskrifta § 3, 2. ledd

Til NN barnehage v/barnehageeigar

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

I barnehageloven § 25, 2. ledd heiter det at departementet kan gje forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra ulandet.):

I forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 2 heiter det:

"Kommunen kan innvilge dispensasjon fra § 1 for inntil ett år om gangen dersom særlige hensyn tilsier det og barnehageeier søker om dispensasjon. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

Vedtak om mellombels dispensasjon frå krav om norskferdigheiter - pedagogisk leiar, jf. 25, 2. ledd, jf. forskrifta § 3, 2. ledd

Til NN barnehage v/barnehageeigar

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 25:

"Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid."

I forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 3, 2. ledd, heiter det:

"Kommunen kan innvilge dispensasjon fra kravet om norskferdigheter for personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder, dersom barnehageeier søker om det, stillingen det søkes dispensasjon for har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

Vedtak om dispensasjon frå krav til grunnbemanning, jf. 26, 3. ledd, jf. forskrifta § 3, 2. ledd

Til NN barnehage v/barnehageeigar

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 18. Barnehagens øvrige personale

”Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.

 Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid.

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning.”

Sjå også forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak frå utdanningskravet for styrer ogpedagogisk leder, av 16.12.05 og Forskrift om pedagogisk bemanning, av 16.12.05.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, jf. § 31

Barnets namn:
Fødselsdato:

Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp

[Alt 1: Dersom det er foreldra som har bedt om spesialpedagogisk hjelp:

Stord kommune viser til førespurnad om spesialpedagogisk hjelp frå [namnet til foreldra] datert [dd.mm.åååå] og den sakkunnige vurderinga frå PP-tenesta Fitjar, Tysnes og Stord datert [dd.mm.åååå].]

Alt 2: Dersom det er kommunen eller barnehagen som har teke initiativ til undersøking av behovet for spesialpedagogisk hjelp:

Stord kommune viser til [xxx barnehage] si tilvising til PP-tenesta datert [dd.mm.åååå] og den sakkunnige vurderinga frå PP-tenesta Fitjar, Tysnes og Stord datert [dd.mm.åååå].

Vedtak

[Barnets namn og fødselsnummer] får innvilga spesialpedagogisk hjelp [kor lenge/frå ].

• Innhald
  [kva slags tilbod barnet får]
• Omfang
  [timetal per år eller per veke]
• Organisering
  [kvar og korleis skal hjelpa givast]
• Kompetanse

[kven skal utføre hjelpa]

• Foreldrerådgiving
  [kva slags tilbod foreldra får]

[Alle punkta skal med – Dette er òg ein sjekk på om PPT har vurdert alle problemstillingane. Vel sjølv om du skal bruke punkt/del-overskrifter]

Iverksetjing av vedtaket vil normalt skje i løpet av ei veke etter vedtaksdato.

[Barnets namn] sitt behov for spesialpedagogisk hjelp vil verta vurdert fortløpande. Dersom endringar oppstår eller [Barnets namn] ikkje lenger har behov  for spesialpedagogisk hjelp, kan vedtaket verta endra.

Dersom [Barnets namn] flyttar til ein anna kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelda fram til det er fatta nytt vedtak i saka.

Rettsleg grunnlag for vedtaket

Sjå barnehagelova § 31 om rett til spesialpedagogisk hjelp.

Barn under opplæringspliktig alder som har særleg behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal alltid omfatte tilbod om foreldrerådgiving. 

Før det blir gjort vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering frå PP-tenesta. Dersom vedtaket vik av frå den sakkunnige vurderinga, skal kommunen utforme tilbodet i samarbeid med deg/dykk, leggje stor vekt kva du/de meiner, og grunngi kvifor kommunen ikkje følgjer tilrådinga frå PP-tenesta. 

Før det vert gjort vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentast samtykke frå barnet sine foreldre. Foreldra har rett til å gjere seg kjent med innhaldet i den sakkyndige vurderinga og til å uttale seg før det fattast vedtak.

Bakgrunn for saka

Her skriv du inn kva som er fakta i saka. Bakgrunnen kan for eksempel vere

• opplysningar om årsaka til tilvisinga til PP-tenesta
• den sakkunnige vurderinga frå PP-tenesta
• samarbeid med foreldra og opplysningar om deira syn på saka /samtykke

[DØME (Må alltid tilpassast den enkelte sak): NAMN BARN vart tilvist PPT frå XXx Barnehage As 27.02.2019. Årsak til tilvisinga var vanskar med språk og kommunikasjon, og det vart etterspurt vurdering av trong for logoped.

PPT starta arbeidet sitt 12.03.19. Foreldra og barnehagen har fylt ut ASQ-skjema, og PPT har gjennomført Reynells språktest og Diffkas-test av språklydar. Det er gjennomført observasjonar i barnehagen og henta informasjon frå foreldra. PPT for Fitjar, Tysnes og Stord har utarbeida sakkunnig vurdering datert 23.04.2019. Denne ligg til grunn for dette vedtaket.

Foreldra har motteke sakkunnig vurderinga [og har i all hovudsak sagt seg einig i innhaldet. Dei hadde ikkje meir å leggja til, og ynskja ikkje møte med sakshandsamar i forkant av vedtaket.]

Det følgjer av barnehagelova § 19 b andre ledd at tilbod om spesialpedagogisk hjelp så langt som mogleg skal utformast i samarbeid med foreldra, og at det skal leggjast stor vekt på deira syn.

Grunngiving

[Du bør nemne kva for omsyn som er trekte inn ved vurderinga etter barnehagelova § 31

Vidare bør du grunngi kvifor barnet får den spesialpedagogiske hjelpa som går fram av vedtaket, inkludert omfanget. Dersom det blir gjort avvik frå den sakkunnige vurderinga, må avviket grunngivast, og det må gå klart fram kva avviket består i. 

I praksis kan det vere tilstrekkeleg å vise til at det som er tilrådd i den sakkunnige vurderinga, skal leggjast til grunn. Dette føreset at den sakkunnige utgreiinga er tilstrekkeleg klar, og at de følgjer denne tilrådinga.]

[DØME (Må alltid tilpassast den enkelte sak): [NAMN BARN] framstår som sårbar innan områda språk og kommunikasjon. Ho tek initiativ, snakkar litt høgt, er ordrik og vil fortelja, men det ho fortel er ikkje alltid forståeleg for samanhengen ein er i. Ho snakkar mest bokmålsdialekt. Mange av orda er uforståelege. Setningar er ufullstendige med ord som vert utelatne eller kjem i feil rekkefølgje. Ho har eit umodent grammatikalsk språk, og strevar med fleirtalsendingar, bøyingsformer og preposisjonar. Samla sett er det vanskeleg å forstå mykje av det [NAMN BARN] vil formidla.

Dei språklege vanskane som resultat frå testar indikerer, vil gjera munnleg deltaking vanskeleg for [NAMN BARN]. Ho vil ha vanskar med å forklara og beskriva, svara relevant på spørsmål og med å gjera seg forstått i ulike samanhengar. Det vil kunne vera vanskeleg for [NAMN BARN] å ta del i samtale med andre barn i leik og sosial samspel. Ein må også ta høgde for at [NAMN BARN] ikkje får med seg all informasjon i kvardagen.

Me har på dette grunnlaget konkludert med at [NAMN BARN] sine vanskar ikkje kan avhjelpast innanfor det ordinære barnehagetilbodet og difor har trong for spesialpedagogisk hjelp.

Sjå den sakkunnige vurderinga for meir utfyllande resultat frå observasjonar og testingar som er gjort.]

Den spesialpedagogiske hjelpa

[Vedtaket må klart og tydelig vise kva slags tilbod barnet skal ha. Medrekna innhaldet i hjelpa, den organisatoriske gjennomføringa og omfanget av eventuelle støttetiltak.  (I praksis kan det vere tilstrekkeleg å vise til at det som er tilrådd i den sakkunnige vurderinga, skal leggjast til grunn. Dette føreset at den sakkunnige utgreiinga er tilstrekkeleg klar, og at de følgjer denne tilrådinga.

Du må grunngi kvifor barnet får det tilbodet som går fram av vedtaket. Du må også grunngi kvifor denne hjelpa vil gi barnet ei tilfredsstillande utvikling. Dersom det er gjort avvik frå den sakkunnige vurderinga, må avviket grunngivast, og det må gå klart fram kva avviket består i.]

Omfanget av den spesialpedagogiske hjelpa

Du må grunngi omfanget av den spesialpedagogiske hjelpa.

[DØME: Den spesialpedagogiske hjelpa bør i fyrste omgang handla om alle sider ved språket (innhald, form, bruk), heller enn å spissa mot lyd/ uttale og logopedisk jobbing.

Realistiske mål for utvikling og læring, vil vera at [NAMN BARN] sitt språk utviklar seg på alle område, og slik vert meir funksjonelt i dagleg tale. Det vil sei at ho utviklar både ord/omgrep og ordtilfanget, setningsoppbygging, enkel grammatikk og uttale, samt bruken av språket i samtale og dialog. For å fremja dette, treng dei som utfører den spesialpedagogiske hjelpa ha kompetanse/røynsle med språkvanskar. PPT rår også til samarbeid om tiltak og metode med ein fagperson som har logopedkompetanse.

Det vert rådd til å jobba med målretta tiltak innan område språk og kommunikasjon.

Sjå den sakkunnig vurdering for målretta tiltak innan området språk/kommunikasjon.

Omfanget av spesialpedagogisk hjelp som [NAMN BARN] får tildelt med dette vedtaket samsvarer med tilrådinga frå PPT. Når det gjeld innhaldet i den spesialpedagogiske hjelpa skal barnehagen/pedagogen byggja på tilrådingane i den sakkunnige vurderinga.]

Høve til å klage

De kan klage på dette vedtaket. Dersom de vil klage, er fristen tre veker frå de har fått vedtaket. Klagen må nemne kva for endring de ønskjer, og bør vere skriftleg. De bør òg grunngi klagen. De sender klagen til kommunen. Dersom kommunen ikkje er einig i klagen og ikkje gjer om vedtaket, vil vi sende han til Statsforvaltaren i fylket.

De har, med nokre unntak, rett til å sjå dokumenta i saka. Dersom de allereie har fått alle dokumenta i saka, skal kommunen opplyse om det.

De kan la ein advokat eller ein annan fullmektig hjelpe til og representere dykk på alle trinn i saka. Ein annan fullmektig kan vere ein kven som helst myndig person eller ein organisasjon som de er medlem av. Ein fullmektig som ikkje er advokat, må leggje fram skriftleg fullmakt.

Fristen for å klage på eit enkeltvedtak er bestemt i forvaltningslova § 29. Regelverket for å sjå dokumenta i saka finn de i forvaltningslova §§ 18 og 19. Forvaltningslova § 12 seier at du/de kan bruke ein fullmektig.

De har ein løpande rett til å klage uavhengig av fristen på tre veker, dersom gjennomføringa av den spesialpedagogisk hjelpa ikkje er i tråd med dette enkeltvedtaket.

Annan informasjon

Med helsing

Xxx                                                               Hans D. Reppen

Barnehagefagleg rådgjevar                            Juridisk rådgjevar    

Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift,

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjere enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Kopi til:

***

Vedtak om rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. § 36

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 36. Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp

"Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss.

Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig.

Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tilrettelagt barnehagetilbod til barn med nedsett funksjonsevne, jf. § 37

Til NN barnehage v/barnehageeigar

Vedtak:

Med heimel i barnehagelova § 37, er det fatta slikt vedtak:

NN f. 00.00.0000, får tilrettelagt barnehagebodet med .............timar per år.

Vedtaket må skildra den tilrettelegginga som må til for at barnet skal kunne vera i barnehagen:

• hjelpa til med...
• syta for at...

Vedtaket gjeld frå: …
Vedtaket gjeld til:....

Det er ein føresetnad for vedtaket at barnet har plass i barnehagen. Vedtaket gjeld aldri for meir enn eitt barnehageår om gangen.

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 37. Barn med nedsatt funksjonsevne

"Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Vedtaket skal gå i kopi til styrar i barnehagen. Styrar pliktar å melde fra til barnehagefagleg rådgjevar dersom barnet sluttar i barnehagen før vedtaksperioden er over. 

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om rett til teiknspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder, jf § 38

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-

-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 38. Rett til tegnspråkopplæring

"Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.

Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.

Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.

Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.

Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 36 gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring.

Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder"

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om retting/stenging, jf. § 53

Gjeld NN barnehage (gjeld berre private barnehagar)

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Barnehageloven § 53. Kommunens tilsyn med barnehagene

Kommunen fører tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med denne loven med forskriftert, med unntak av bestemmelsene i kapittel V med forskrifter.

Kommunen kan gi pålegg til barnehagen om å rette uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholet ikke lar seg rette, kan kommunen fatte vedtk om tidsbegrenset eller varig stengig av virksomheten.

Foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før kommunen fatter vedtak om stenging. 

Barnehagen skal uten hinder av taushetsplikt legge frem alle opplysninger som kommunen trenger for å føre tilsyn. Barnehagen skal gi kommunen adgang til barnehagens lokaler."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

 Klaga skal innehalda følgjande:

• Kva del av vedtaket det vert klaga på
• Kva endring ein ynskjer
• Kvifor ein meiner vedtaket er feil, evt. komma med ny informasjon

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om å halda attende/redusera tilskot, jf. § 16a, 1. ledd / IKKJE I BRUK

Gjeld NN barnehage (gjeld berre private barnehagar)

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 16a:

"Kommunen kan holde tilbake tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller redusere tilskudd i kommende terminer dersom krav etter § 14 a eller forskrift i medhold av § 14 a ikke er oppfylt.

Dersom tilskudd er anvendt i strid med § 14 a eller forskrift i medhold av § 14 a, kan kommunen kreve tilbakebetaling av tilskudd.

Tilbakehold av tilskudd, reduksjon i tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd etter første og andre ledd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

 Klaga skal innehalda følgjande:

• Kva del av vedtaket det vert klaga på
• Kva endring ein ynskjer
• Kvifor ein meiner vedtaket er feil, evt. komma med ny informasjon

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tilbakebetaling av tilskot, jf. § 16a), 2. ledd / IKKJE I BRUK

Gjeld NN barnehage (gjeld berre private barnehagar)

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Barnehageloven § 16a:

"Kommunen kan holde tilbake tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller redusere tilskudd i kommende terminer dersom krav etter § 14 a eller forskrift i medhold av § 14 a ikke er oppfylt.

Dersom tilskudd er anvendt i strid med § 14 a eller forskrift i medhold av § 14 a, kan kommunen kreve tilbakebetaling av tilskudd.

Tilbakehold av tilskudd, reduksjon i tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd etter første og andre ledd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

 Klaga skal innehalda følgjande:

• Kva del av vedtaket det vert klaga på
• Kva endring ein ynskjer
• Kvifor ein meiner vedtaket er feil, evt. komma med ny informasjon

Stad/dato: ...

_____________________

Barnehagefagleg rådgjevar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

BRANN- OG EKSPOLSJONSVERNLOVA 

Førehandsvarsel - Vedtak om registrering som særskilte brannobjekt jf. § 13, 1 ledd

Vedtak:
Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 13, 1 ledd vurderer tilsynsmynde å fatta slikt vedtak:

• [Tilsynsobjekt] er registrert som særskilt brannobjekt kategori [a,b,c]

eller

• [Tilsynsobjekt] utgår som særskilt brannobjekt. Vedtaket fører til at det ikkje lenger vil bli gjennomført tilsyn med objektet eller verksemda(ene) i objektet frå kommunal brannmyndigheit. Brannvesenet vil gjere Dykk spesielt merksam på at eigar og verksemd uanhengig av registreringsform skal syte for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedlikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann, også etablering av systematisk internkontroll i samhøve med internkontrollforskriftens bestemmelser.

Vedtaket gjeld frå: …

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 13.Særskilte brannobjekter

Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier.

Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.

Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet kunne dokumentere hvordan tilsyn med byggverk m.m. som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker, er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt opp.

Kommunen kan ved enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med særskilte brannobjekter."

"Forvaltningslova § 16. (forhåndsvarsling).
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.

Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte.

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom:slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet,vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Foreventa sakshandsamingstid er X veker.

Innsyns- og uttalerett
Du har innsynsrett til dokumenta og har rett til å uttale deg før vedtak vert fatta. Desse rettane følgjer av forvaltningslova §§ 16, 18 og 19. Frist for uttale vert sett til X veker etter at du mottok førehandsvarselet. Dersom det ikkje kjem uttalar innan fristen vil saka bli handssama ut frå føreliggande opplysningar.

Foreventa sakshandsamingstid er X veker.

Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
Dersom du ynskjer nærare rettleiing i samband med førehandsvarselet, vert de oppmoda om å ta kontakt med underteikna.

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om registrering som særskilte brannobjekt jf. § 13, 1 ledd

Vedtak:

Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 13, 1 ledd, er det fatta slikt vedtak:

• [Tilsynsobjekt] er registrert som særskilt brannobjekt kategori [a,b,c]

eller

• [Tilsynsobjekt] utgår som særskilt brannobjekt. Vedtaket fører til at det ikkje lenger vil bli gjennomført tilsyn med objektet eller verksemda(ene) i objektet frå kommunal brannmyndigheit. Brannvesenet vil gjere Dykk spesielt merksam på at eigar og verksemd uanhengig av registreringsform skal syte for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedlikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann, også etablering av systematisk internkontroll i samhøve med internkontrollforskriftens bestemmelser.

Vedtaket gjeld frå: …

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 13.Særskilte brannobjekter

Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier.

Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.

Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet kunne dokumentere hvordan tilsyn med byggverk m.m. som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker, er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt opp.

Kommunen kan ved enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med særskilte brannobjekter."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tilsyn med andre byggverk enn særskilte brannobjekt jf. § 13, 4 ledd

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 13.Særskilte brannobjekter

Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier.

Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.

Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet kunne dokumentere hvordan tilsyn med byggverk m.m. som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker, er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt opp.

Kommunen kan ved enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med særskilte brannobjekter."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

Vedtak om ytterlegare sikringstiltak og beredskap, jf. § 14, 1 ledd

Vedtak:

Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 14, 1 ledd er det fatta slikt vedtak:

Kommunen pålegg følgjande naudsynte brannverntiltak:

• pålegg
• pålegg etc

Pålegget gjeld for følgjande byggverk, opplag, område, tunnell m.m: (Stryk det som ikkje passar)

• X byggverk
• Y byggverk etc

Vedtaket gjeld frå: …
Frist for gjennomføring av pålegga vert sett til:..............................

I Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 om tvangsmulkt heiter det:

"I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 14.Ytterligere sikringstiltak og beredskap

Kommunen kan pålegge nødvendige brannverntiltak i enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m.

Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge eier av ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m som anses å utgjøre en ekstraordinær risiko innen kommunen, å etablere en egen brann- og ulykkesberedskap, eller bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen.

Departementet kan gi forskrifter om ytterligere sikringstiltak og beredskap etter denne bestemmelsen."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

 Å utøve lokalt tilsynsmynde etter brann- og eksplosjonsvernlova, § 32

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 32. Kommunen skal føre tilsyn på de områder som går frem av denne loven eller av forskrifter gitt i medhold av denne."

Grunngjeving for vedtaket:
Brannvesenet har plikt til å føre tilsyn med at eigarar og brukarar av, og verksemder i, særskilde brannobjekt følgjer opp dei branntekniske og organisatoriske tilhøva på staden i samsvar med Lov av 14. juni 2002 nr. 20 (brann- og eksplosjonsvernloven), Forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 (forebyggendeforskriften) og Internkontrollforskriften.

 Brannvernleiar for objektet/verksemda pliktar å delta ved tilsynet, og det er også ønskjeleg at eigar, dagleg leiar og hovudverneombod deltek. Sjå brann- og eksplosjonsvernloven § 34 tredje ledd og Forebyggendeforskriften § 6-1.

 Ved tilsynet vil eigaren sin branndokumentasjon og internkontrollen i verksemda verte gjennomgått. Det kan gjennomførast stikkprøver for å verifisere om overnemnde dokumentasjon er gjennomført som føresett.

 Vi ber om at vedlagt opplysningsskjema vert gjennomgått og fylt ut før brannvesenet kjem på tilsyn.

 Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef 

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Vedlegg: Opplysningsskjema ved tilsyn

Kopi: [tilhøyrande partar som eigar, verksemdsleiar, verneombod m.fl.]

***

 Vedtak om pålegg som er naudsynt for gjennomføring av reglane i lova , jf. § 37, 1 ledd
(retting av avvik i samband med tilsynsrapport)

Vedtak:
Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 37, 1 ledd vurderer tilsynsmynde å fatta slikt vedtak:

Som eigar av [Tilsynsobjekt] vert det pålagt [namn eigar] å rette følgjande avvik:

1.  …………(avviket)…………innan [Dato].
2.  ...……….(avviket)………....innan [Dato].

(Skriv korleis dette skal skje)

Vedtaket gjeld frå: …

 I Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 om tvangsmulkt heiter det:

"I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

Skriv m.a. kva tilsynsrapport avvika referer seg til.

Lovgrunnlag:

"37.Pålegg og forbud mot bruk
Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten eller helt eller delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten eller forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv. selv om pålegg ikke er gitt.

Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand fra politiet for å sikre gjennomføring av vedtak etter annet og tredje ledd"

"Forvaltningslova § 16. (forhåndsvarsling).
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.

Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte.

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom:slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet,vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Foreventa sakshandsamingstid er X veker.

Innsyns- og uttalerett
Du har innsynsrett til dokumenta og har rett til å uttale deg før vedtak vert fatta. Desse rettane følgjer av forvaltningslova §§ 16, 18 og 19. Frist for uttale vert sett til X veker etter at du mottok førehandsvarselet. Dersom det ikkje kjem uttalar innan fristen vil saka bli handssama ut frå føreliggande opplysningar.

Foreventa sakshandsamingstid er X veker.

Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
Dersom du ynskjer nærare rettleiing i samband med førehandsvarselet, vert de oppmoda om å ta kontakt med underteikna.

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg som er naudsynt for gjennomføring av reglane i lova , jf. § 37, 1 ledd
(retting av avvik i samband med tilsynsrapport)

Vedtak:

 I Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 om tvangsmulkt heiter det:

"I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Dokument i saka:
(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:
(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

Skriv m.a. kva tilysnrapport avvika refererer seg til.

Lovgrunnlag:
"37.Pålegg og forbud mot bruk
Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten eller helt eller delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten eller forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv. selv om pålegg ikke er gitt.

Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand fra politiet for å sikre gjennomføring av vedtak etter annet og tredje ledd"

Grunngjeving for vedtaket:
(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:
Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement kap. 2.5.

 ***

Vedtak om heilt eller delvis å stanse eller forby bruk, der pålegg ikkje er oppfylt, jf. § 37, 2 ledd

Vedtak:

Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 37, 2 l edd er det fatta slikt vedtak:

Ettersom pålegg gjeve av tilsynsmynde i brev datert............. ikkje oppfylles innan fristen, 

• vedtek tilsynsmynde at verksemda heilt eller delvis skal stanse (stryk det som ikkje passar) 

eller

• vedtek tilsynsmynde heilt eller delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv (stryk det som ikkje passar)

(Skriv korleis dette skal skje)

Vedtaket gjeld frå: …
Frist for gjennomføring av pålegget vert sett til:

I Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 om tvangsmulkt heiter det:

"I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 37.Pålegg og forbud mot bruk

Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten eller helt eller delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten eller forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv. selv om pålegg ikke er gitt.

Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand fra politiet for å sikre gjennomføring av vedtak etter annet og tredje ledd."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

 ***

Vedtak om heilt eller delvis å stanse eller forby bruk, der pålegg ikkje er gjeve (overhengande fare), jf. § 37, 3 ledd

Vedtak:
Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 37, 3 ledd er det fatta slikt vedtak:

Trass i at tilsynsmynde ikkje tidlegare har gjeve pålegg, finn tilsynsmynde at det ligg føre overhengande fare for brot på brann- og eksplosjonsvernlova og vedtek at:

• verksemda heilt eller delvis skal stanse (stryk det som ikkje passar) 

eller

• vedtek tilsynsmynde heilt eller delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv (stryk det som ikkje passar)

(Skriv korleis dette skal skje)

Vedtaket gjeld frå: …
Frist for gjennomføring av på legget vert sett til:  

I Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 om tvangsmulkt heiter det:

"I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Dokument i saka
(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:
Det vert vist til brannteknisk tilsyn i dag:

Ved inspeksjonen vart det avdekt at:

Dette forholdet inneber ein uakseptabel personrisiko ved at:

(eller)

Dette forholdet inneber ein overhengande fare for brann ved at:

Forholdet vart meldt (eigar/verksemd/brukar/brannvernleiar/ ):

Lovgrunnlag:
"§ 37.Pålegg og forbud mot bruk

Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten eller helt eller delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten eller forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv. selv om pålegg ikke er gitt.

Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand fra politiet for å sikre gjennomføring av vedtak etter annet og tredje ledd."

Grunngjeving for vedtaket:
(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:
Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tilbakekall av produkt m.m., jf. § 38

Vedtak:

Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 38 er det fatta slikt vedtak:

• Følgjande produktet vert kalla tilbakekalle frå brukarar eller distributørar (stryk det som ikkje passar):...............................

eller

• Innførsel, produksjon, salg og markedsføring av følgjande produkt skal stansast (Stryk det som ikkje passar):.......................... 

(Skriv korleis dette skal skje)

Vedtaket gjeld frå: …
Frist for gjennom føring av pålegga vert sett til:...

Tilsynsmyndigheten kan sjølv iverksetke slike tiltak og krevje kostnadane dekka av den som har fått pålegg om slike tiltak.

I Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 om tvangsmulkt heiter det:

"I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 38.Tilbakekall av produkt m.m.

Dersom et produkt kan medføre en uakseptabel risiko for brann, eksplosjon eller annen ulykke eller for øvrig ikke tilfredsstiller kravene i § 26, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om å tilbakekalle produktet fra brukere eller distributører. Den kan også stanse innførsel, produksjon, salg og markedsføring. Tilsynsmyndigheten kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som har fått pålegg om slike tiltak."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement kap. 2.5.

***

Førehandsvarsel - Vedtak om tvangsmulkt, jf. § 39

Vedtak:
Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 vurderer tilsynsmynde å fatta slikt vedtak:

• Du, eigar av (Tilsynsobjektet) vert med dette ilagt ei løpande tvangsmulkt for kvar dag/veke/månad som går etter utløpet av den frist som er sett for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Storleiken på tvangsmulkta vert sett til:.................

eller

• Du vert med dette ilagt ei eingangmulkt på kr. .................................

(Skriv korleis dette skal skje)

Vedtaket gjeld frå: …
Vedtaket gjeld til: …

Dokument i saka:
(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:
(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

Lovgrunnlag:
"§ 39.Tvangsmulkt
I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Forvaltningslova § 16. (forhåndsvarsling).
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.

Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte.

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom:slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet,vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig."

Grunngjeving for vedtaket:
Tvangsmulkt er eit økonomisk pressmiddel for å sikre etterleving av regelverket. Både kommunar og sentral tilsynsmyndighet kan utferdige tvangsmulkt, men berre den sentrale tilsynsmynde kan frafalle ilagt tvangsmulkt. Tvangsmulkta skal utmålast i høve til kostnadene ved å gjennomføre dei pålegg som er gjeve og skal minst setjast så høgt at det blir ulønnsamt å bryte lova.

Ved fastsetjing av tvangsmulkta er det gjort ei heilskapsvurdering der det særleg er teke omsyn til branntryggleiken og til kva det vil koste å rette branntekniske avvik innanfor ei rimeleg tidsramme.

Viser til vedtak om pålegg datert.................. Frist for gjennomføring av pålegga vart sett til:.......................... Pålegga vart ikkje gjennomført innan fristen. Vilkåra for å gje tvangsmulkt er difor oppfylt.

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Innsyns- og uttalerett
Du har innsynsrett til dokumenta og har rett til å uttale deg før vedtak vert fatta. Desse rettane følgjer av forvaltningslova §§ 16, 18 og 19. Frist for uttale vert sett til X veker etter at du mottok førehandsvarselet. Dersom det ikkje kjem uttalar innan fristen vil saka bli handssama ut frå føreliggande opplysningar.

Foreventa sakshandsamingstid er X veker.

Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
Dersom du ynskjer nærare rettleiing i samband med førehandsvarselet, vert de oppmoda om å ta kontakt med underteikna.

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tvangsmulkt, jf. § 39

Vedtak:

Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 39 er det fatta slikt vedtak:

• Du, eigar av (Tilsynsobjektet) vert med dette ilagt ei løpande tvangsmulkt for kvar dag/veke/månad som går etter utløpet av den frist som er sett for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Storleiken på tvangsmulkta vert sett til:.................

eller

• Du vert med dette ilagt ei eingangmulkt på kr. .................................

(Skriv korleis dette skal skje)

Vedtaket gjeld frå: …
Vedtaket gjeld til: …

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

Lovgrunnlag:

"§ 39.Tvangsmulkt

I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen."

Grunngjeving for vedtaket:

Tvangsmulkt er eit økonomisk pressmiddel for å sikre etterleving av regelverket. Både kommunar og sentral tilsynsmyndighet kan utferdige tvangsmulkt, men berre den sentrale tilsynsmynde kan frafalle ilagt tvangsmulkt. Tvangsmulkta skal utmålast i høve til kostnadene ved å gjennomføre dei pålegg som er gjeve og skal minst setjast så høgt at det blir ulønnsamt å bryte lova.

Ved fastsetjing av tvangsmulkta er det gjort ei heilskapsvurdering der det særleg er teke omsyn til branntryggleiken og til kva det vil koste å rette branntekniske avvik innanfor ei rimeleg tidsramme.

Viser til vedtak om pålegg datert.................. Frist for gjennomføring av pålegga vart sett til:.......................... Pålegga vart ikkje gjennomført innan fristen. Vilkåra for å gje tvangsmulkt er difor oppfylt.

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. DSB si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tvangsgjennomføring - forelegg, jf. § 40

Vedtak:

Med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova § 40 er det fatta slikt vedtak:

Viser til vedtak datert............., og at du ikkje har etterkome pålegg eller forbod innan fristen.

Følgjande pålegg/forbod, vert med dette ilagt på nytt: Gjengje pålegga/forboda som stod i vedtaket

Vedtaket gjeld frå: …
Frist for gjennomføring av pålegga/forboda vert sett til:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 40.Tvangsgjennomføring

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Med forelegg menes her et nytt pålegg om at det tidligere pålegget eller forbudet skal etterleves innen en frist som fastsettes i forelegget. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forelegget kan ikke påklages.

Blir pålegget i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot, uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.

Ved overhengende fare kan pålegget fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom eller forelegg kreves."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Forelegget kan ikkje påklagast.

Den som forelegget er retta mot, kan reise søksmål mot det offentlege for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikkje reist innen 30 dager frå forkynninga, har forelegget samme verknad som ein rettskraftig dom, og kan fullbyrdast etter reglane for dommar. 

Stad/dato: ...

_____________________

Brannsjef

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

EIERSEKSJONSLOVEN

Vedtak om å nekte seksjonering jf. eierseksjonsloven § 12

Vedtak:

Med heimel i eierseksjonsloven § 12, 1 og 2 ledd (stryk det som ikkje passar) er det fatta slikt vedtak:

NN, f. 00.00.0000 vert nekta seksjonering av...

Vedtaket gjeld frå: …
Vedtaket gjeld til: (stryk dersom ikkje aktuelt)

Det vert  jf. esl. § 12 1. ledd 3. punktum, sett ein frist på xxx dagar til å foreta retting av søknaden. (stryk dersom ikkje aktuelt)

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

"§ 12. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen

Kommunen skal avvise en søknad om seksjonering som ikke oppfyller kravene i § 11. Kommunen skal også avvise en søknad dersom gebyret etter § 15 ikke er innbetalt innen fristen. Hvis seksjonering vil kunne gjennomføres etter at hjemmelshaveren har rettet søknaden, skal kommunen sette en frist for å foreta slik retting.

Kommunen skal avslå søknaden dersom vilkårene i § 7 ikke er oppfylt.

Kommunen skal avvise søknaden dersom søknaden ikkje er retta på godkjent standardisert søknadsskjema jf. Forskrift om bruk av standardisert søknad om seksjonering  av 17.12.2017.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Kommunen sitt vedtak om å nekte seksjonering kan påklagast, jf. esl. § 16 1. ledd og forvaltningslova § 28.

Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

·       Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11

·       Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det

·       Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for regulering, byggjesak og oppmåling (RBO)

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om seksjonering jf. eierseksjonsloven § 13 (1)

Vedtak:

Med heimel i Eierseksjonsloven (Esl.) § 13 (1), jf. § 7, er det fatta slikt vedtak:

Det vert det gjeve løyve til oppdeling i xx eigarseksjonar på gnr/bnr   , Adresse, på følgjande vilkår:

1. Seksjoneringa skal omfatta hovudareal, tilleggsareal (B og/eller G) og fellesareal slik det går fram av planteikningar datert xx.xx.xxxx og situasjonskart datert xx.xx.xxxx.
2. Seksjoneringa vert fullført med endeleg fastsetting av eksklusivt uteareal ved gjennomført oppmålingsforretning.

Dokument i saka:

1. Søknad om seksjonering - skjema, datert xx.xx.xxxx
2. Vedtekter, datert xx.xx.xxxx
3. Situasjonsplan, datert xx.xx.xxxx
4. Planteikningar alle etasjar med innteikna seksjonering
5. Rekvisisjon av oppmålingsforretning (ved utandørs tilleggsdelar)
6. Firmaattest
7. Samtykke frå panthavar med tinglyst urådigheit
8. Endelege planteikningar utarbeida av kommunen, datert xx.xx.xxxx

Bakgrunn for saka:

Regulering, byggesak og oppmåling (RBO) mottok den xx.xx.xxxx skjema m/vedlegg for ”Søknad om seksjonering” av eigedomen gnr/bnr    frå xxxxxxx xxxxxx som er heimelshavar av eigedomen. Eigedomen er regulert/uregulert til eller vist som bustadføremål/næringsføremål i reguleringsplan (planid) / kommuneplan vedteken xx.xx.xxxx.
På eigedomen er det oppført/under oppføring …….

Søknaden gjeld oppdeling av eigedom med bygg i ….. sjølvstendige eigarseksjonar.
Seksjoneringa gjeld planlagd bygning kor byggeløyve er gjeve med rammeløyve/igangsettingsløyve datert xx.xx.xxxx / eksisterande bygg med rammeløyve/igangsettingsløyve, datert xx.xx.xxxx, jf. Esl. § 8.

Kvar brukseining skal vera eigen seksjon. Kvar seksjon skal ha eit tilleggsareal i form av bygning/uteareal…., som vist på situasjonskart og/eller planteikningar datert xx.xx.xxxx Alt uteareal skal vere fellesareal/Det er rekvirert/gjennomført oppmålingsforretning av eksklusivt utearel til eigarseksjonane.

Lovgrunnlag:

Esl. § 13. Kommunens vedtak om seksjonering

Esl. §§ 7-9  handlar om vilkår for seksjonering, tidspunkt for seksjonering og rett til å krevja seksjonering for sameigarar med bruksrett til bustad i sameige som ikkje er seksjonert.

Esl. §§ 10-19  handlar om framgangsmåten ved seksjonering, korleis ein eigarseksjon vert oppretta,  krav til søknad om seksjonering, kommunen si handsaming av søknaden, kommunen sit vedtak om seksjonering, sakshandsamingstid, klage på vedtak om seksjonering, tinglysing, utsending av matrikkelbrev og registrering av sameige i føretaksregisteret.

Grunngjeving for vedtaket:

Etter lov av 16.6.2017 – Lov om eierseksjoner (Esl.) – vert det kravd løyve frå kommunen for å kunna dela opp i eigarseksjonar. Kommunen skal kontrollera og vurdera at lova sine formelle og materielle krav til dette er til stades. Etter Esl. § 12 skal kommunen avvise ein søknad som ikkje oppfyller krava i Esl. § 11, samt dersom søknaden ikkje er retta på godkjent standardisert søknadsskjema jf. Forskrift om bruk av standardisert søknad om seksjonering  av 17.12.2017. Kommunen kan nekte løyve dersom vilkåra i Esl. § 7 ikkje er til stades.

Vilkår synest oppfylt når det gjeld:

• Einerett til bruk av ein brukseining (hovuddel og/eller tilleggsdel), jf. Esl. § 7 (1) a)
• Det er fastsett sameigebrøk for kvar eigarseksjon, jf. Esl. § 7 (1) b)
• Brukseininga sin hovuddel er ein klårt avgrensa og samanhengane del av ein bygning og har eigen inngang, jf. Esl. § 7 (1) c)
• Det er avsett nok parkeringsareal til å sikra det talet parkeringsplassar som følgjer av byggeløyvet etter reglane i plan- og bygningslova, jf. Esl. § 7 (1) d)
• Seksjoneringa omfattar alle brukseiningar i eigedomen, jf. Esl. § 7 (1) e)
• Det er berre eitt gards- og bruksnr, jf. Esl. § 7 (1) f)
• Det er fastsett bruk (bustad-/næringsføremål) for kvar eining, og bruken er i samsvar med godkjent reguleringsplan eller anna bruk det er gjeve løyve til etter reglane i plan- og bygningslova, jf. Esl. § 7 (1) g)
• Areal som andre seksjonseigarar treng tilgang til og areal som etter plan- og bygningslova er avsett til felles uteopphaldsareal er seksjonert til fellesareal, jf. Esl. § 7 (2).
• Kvar seksjon er ein lovleg etablert bueining etter reglane i plan- og bygningslova jf. § 20-1, jf. Esl. § 8 og har kjøkken, bad og wc innafor hovuddel av brukseininga, jf. Esl. § 7 (3) (gjeld ikkje bustadseksjonar som skal inngå i samleseksjon, eller som skal brukast til fritidsbustad)
• Det er gjort unntak frå Esl. § 7 (1) f) med skriftleg samtykke frå Kartverket (fjern vist ikkje gjeldane)
• Vedtektene oppfyller minstekrava og inneheld eigedomens grunnboksbetegnelse og kor mange medlemmer styret skal ha jf. Esl. § 27 (1).
• Vedtektene inneheld bytteordning for HC plassar, eller på anna måte sikrar at parkeringsplassar som er vedteke opparbeida etter plan- og bygningslova for bruk av personar med nedsett funksjonsevne, vert gjort tilgjengeleg for disse. Jf. Esl. § 26.

Konklusjon:  Søknad om løyve til reseksjonering for eigedomen gnr/bnr vert godkjent.

Gebyr:

Det vert kravd gebyr for handsaming, her kr xxxx,-
I tillegg kjem tinglysingsgebyr kr. 525,- Jf. Esl. §15.

Anna:

Me gjer serskilt merksam på fylgjande:

Eierseksjonslova § 22 (1) 1. punktum: «Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det når ferdigattesten er utstedt, eller etter fem år fra seksjoneringen ble tinglyst, viser seg at det er avvik av betydning mellom det seksjonerte og de ferdige bruksenhetene, kan kommunen pålegge de seksjonseierne som er berørt av avviket, å reseksjonere slik at seksjoneringen stemmer med virkeligheten.»

Eierseksjonslova § 22 (2) 1. punktum: «Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det ikke har blitt bygget ut to eller flere bruksenheter på eiendommen innen fem år etter at seksjoneringen ble tinglyst, kan kommunen vedta at seksjoneringen skal slettes.» 

Eierseksjonslova § 26 (2) 6. og 7. punktum (gjeld vedtektsregel om bytteordning av parkeringsplassar for personar med nedsett funksjonsevne):
«Kommunen har vetorett mot endring av vedtektsbestemmelsen», og
«Vedtekten må registreres i Foretaksregisteret»

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna sakshandsamar.

Klagerett:

Kommunen sitt vedtak om seksjonering kan påklagast, jf. Esl. 16 jf. forvaltningslova § 28.

Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med alle saksvedlegg bli over sendt Statsforvaltaren. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

Gebyr skal betalast uavhengig av ev. klage eller seinare endring, jf. § 2 i gebyrregulativet.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka når forvaltningslova §§ 18 og 19 tilet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42.

Kommunen må vente til klagefrist på 3 veker er utgått før saka kan sendast til tinglysing, jf. Esl. 17.

Det er ikkje lenger mogleg å fråseia seg klageretten, jf. Esl. § 17.

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for regulering, byggjesak og oppmåling (RBO)

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om reseksjonering ved deling og samanslåing av seksjonar jf. eierseksjonsloven § 20

Vedtak:

Med heimel i eierseksjonsloven (Esl.) § 13, 1 ledd,  jf. § 20 er det fatta slikt vedtak:

Det vert det gjeve løyve reseksjonering av gnr/bnr  , seksjonsnr x, Adresse, på følgjande vilkår:

1. Reseksjoneringa skal omfatta eigedomen gnr/bnr /seksjonsnr x.
2. Reseksjoneringa skal omfatta …………………………. slik det går fram av planteikningar og/eller situasjonsplan datert xx.xx.xxxxx
3. Reseksjoneringa vert fullført med endeleg fastsetting av eksklusivt uteareal ved gjennomført oppmålingsforretning.

Reseksjoneringa er no ført i matrikkelen / vert ført i matrikkelen straks oppmålingsforretninga er gjennomført, jf. Esl. § 13 (2).

Dokument i saka: (stryk det som ikkje passar)

1. Søknad om reseksjonering – skjema datert xx.xx.xxxx
2. Situasjonsplan (om reseksjoneringa omfattar uteareal)
3. Planteikningar over … etasje med innteikna reseksjonering
4. Samtykke frå panthavarar
5. Protokoll med 2/3 fleirtal frå sameiget sitt årsmøte jf. Esl. § 49
6. Samtykke frå styret i sameiget
7. Rekvisisjon av oppmålingsforretning (ved utandørs tilleggsdelar)
8. Firmaattest
9. Kommunen sitt krav om reseksjonering jf. Esl. § 22

Bakgrunn for saka:

Regulering, byggesak og oppmåling (RBO) mottok den    skjema m/vedlegg for «Søknad om reseksjonering» av eigedomen gnr/bnr , seksjonnr. X, frå xxxxxxx xxxxxx som er heimelshavar av seksjonen/seksjonane.
Eigedomen er regulert/uregulert til eller vist som bustadføremål/næringsføremål i reguleringsplan (planid) / kommuneplan vedteken xx.xx.xxxx.
På eigedomen er det oppført/under oppføring …….

Søknaden gjeld reseksjonering av ….
Reseksjoneringa gjeld planlagd bygning kor byggeløyve er gjeve med rammeløyve/igangsettingsløyve datert xx.xx.xxxx / eksisterande bygg med rammeløyve/igangsettingsløyve datert xx.xx.xxxx.

Lovgrunnlag:

Esl. § 13               Kommunens vedtak om seksjonering

Esl. § 7                 Vilkår for seksjonering

Esl. §§ 10-19     Framgangsmåten ved seksjonering

Esl. § 20              Reseksjonering ved deling og samanslåing av seksjonar

Grunngjeving for vedtaket:

Etter lov av 16.6.2017 – Lov om eierseksjoner (Esl.) – vert det kravd løyve frå kommunen for å kunna reseksjonera. Kommunen skal kontrollera og vurdera at lova sine formelle og materielle krav til dette er til stades. Etter Esl. § 12 skal kommunen avvise ein søknad om ikkje oppfyller krava i Esl. § 11, samt dersom søknaden ikkje er retta på godkjent standardisert søknadsskjema jf. Forskrift om bruk av standardisert søknad om seksjonering  av 17.12.2017. Kommunen kan nekte løyve dersom vilkåra i Esl. § 7 ikkje er til stades.

Vilkår synest oppfylt når det gjeld reseksjoneringa: (styrk det som ikkje passar)

• Einerett til bruk av ein brukseining (hovuddel og/eller tilleggsdel), jf. Esl. § 7 (1) a)
• Det er fastsett sameigebrøk for kvar eigarseksjon, jf. Esl. § 7 (1) b)
• Brukseininga sin hovuddel er ein klart avgrensa og samanhengane del av ein bygning og har eigen inngang, jf. Esl. § 7 (1) c)
• Det er avsett nok parkeringsareal til å sikra det talet parkeringsplassar som følgjer av byggeløyvet, jf. Esl. § 7 (1) d)
• Seksjoneringa omfattar alle brukseiningar i eigedomen, jf. Esl. § 7 (1) e)
• Det er berre eitt gards- og bruksnr, jf. Esl. § 7 (1) f)
• Det er fastsett bruk (bustad-/næringsføremål) for kvar eining, og bruken er i samsvar med godkjent reguleringsplan eller anna bruk det er gjeve løyve til etter plan- og bygningslova, jf.  Esl. § 7 (1) g)
• Areal som andre seksjonseigarar treng tilgang til og areal som etter plan- og bygningslova er avsett til felles uteopphaldsareal er seksjonert til fellesareal, jf. Esl. § 7 (2).
• Kvar seksjon er ein lovleg etablert bueining etter plan- og bygningslova og har kjøkken, bad og wc innafor hovuddel av brukseininga, jf. Esl. § 7 (3) (gjeld ikkje bustadseksjonar som skal inngå i samleseksjon, eller som skal brukast til fritidsbustad)
• Det er gjort unntak frå Esl. § 7 (1) f) med skriftleg samtykke frå Kartverket (fjern vist ikkje gjeldane)
• Fastsett sameigebrøk for dei andre eigarseksjonane vert uendra.
• Fastsett sameigebrøk for eigarseksjonane vert endra, jf. Esl. § 49 (2)
• Reseksjonering etter Esl. § 20 kan berre skje med samtykkje frå alle som har tinglyst pant i dei seksjonane det gjeld
• Delinga/samanslåinga medfører at det vert oppretta nye fellesareal og det føreligg samtykkje frå styret, jf. Esl. § 20 (2)
• Oppdelinga medfører at det vert oppretta nye seksjonar med auke av samla stemmetal, det må føreliggja samtykkje frå sameigarmøtet, jf. Esl. § 20 (2) siste punktum, jf. Esl. § 49 (2) e)
• Då endringa medfører at fellesareala vert redusert eller at det er naudsynt med vesentlege endringar, må endringa godkjennast med 2/3 fleirtal av sameigarmøte, jf. Esl. § 49 (2) (a - e)
• Fastsett føremål (B/N) er uendra.

Konklusjon:  Søknad om løyve til reseksjonering for eigedomen gnr/bnr vert godkjent.

Gebyr:

Det vert kravd gebyr for handsaming, her kr xxxx,-
I tillegg kjem tinglysingsgebyr kr. 525,- Jf. Esl. §15.

Anna:

Me gjer merksam på at Esl. § 22 òg gjeld for reseksjonering:

Eierseksjonslova § 22 (1) 1. punktum: «Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det når ferdigattesten er utstedt, eller etter fem år fra seksjoneringen ble tinglyst, viser seg at det er avvik av betydning mellom det seksjonerte og de ferdige bruksenhetene, kan kommunen pålegge de seksjonseierne som er berørt av avviket, å reseksjonere slik at seksjoneringen stemmer med virkeligheten.»

Eierseksjonslova § 22 (2) 1. punktum: «Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det ikke har blitt bygget ut to eller flere bruksenheter på eiendommen innen fem år etter at seksjoneringen ble tinglyst, kan kommunen vedta at seksjoneringen skal slettes.» 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna sakshandsamar.

Klagerett:

Kommunen sitt vedtak om reseksjonering kan påklagast jf. Esl. § 16, jf. forvaltningslova § 28.

Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med alle saksvedlegg bli over sendt Statsforvaltaren. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

Gebyr skal betalast uavhengig av ev. klage eller seinare endring, jf. § 2 i gebyrregulativet.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka når forvaltningslova §§ 18 og 19 tilet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Kommunen må vente til klagefrist på 3 veker er utgått før saka kan sendast til tinglysing, jf. matrikkellova § 24.

Det er ikkje lenger mogleg å fråseia seg klageretten, jf. Esl. § 17.

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for regulering, byggjesak og oppmåling (RBO)

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om reseksjonering i andre tilfelle. Samanslåing av eigarseksjonsameige, jf. eierseksjonsloven § 21

Vedtak:

Med heimel i eierseksjonsloven (Esl.) § 13, 1 ledd,  jf. § 21 er det fatta slikt vedtak:

Det vert det gjeve løyve reseksjonering av gnr/bnr  , seksjonsnr x, Adresse, på følgjande vilkår:

1. Reseksjoneringa skal omfatta eigedomen gnr/bnr /seksjonsnr x.
2. Reseksjoneringa skal omfatta …………………………. slik det går fram av planteikningar og/eller situasjonsplan datert xx.xx.xxxxx
3. Reseksjoneringa vert fullført med endeleg fastsetting av eksklusivt uteareal ved gjennomført oppmålingsforretning.

Dokument i saka: (stryk det som ikkje passar)

1. Søknad om reseksjonering – skjema datert xx.xx.xxxx
2. Situasjonsplan (om reseksjoneringa omfattar uteareal)
3. Planteikningar over … etasje med innteikna reseksjonering
4. Samtykke frå panthavarar
5. Protokoll med 2/3 fleirtal frå sameiget sitt årsmøte jf. Esl. § 49
6. Rekvisisjon av oppmålingsforretning (ved utandørs tilleggsdelar)
7. Firmaattest
8. Kommunen sitt krav om reseksjonering jf. Esl. § 22

Bakgrunn for saka:

Regulering, byggesak og oppmåling (RBO) mottok den  xx.xx.xxxx  skjema m/vedlegg for «Søknad om reseksjonering» av eigedomen gnr/bnr , seksjonnr. X, frå xxxxxxx xxxxxx som er heimelshavar av seksjonen/seksjonane.
Eigedomen er regulert/uregulert til eller vist som bustadføremål/næringsføremål i reguleringsplan (planid) / kommuneplan vedteken xx.xx.xxxx.
På eigedomen er det oppført/under oppføring …….

Søknaden gjeld reseksjonering av ….
Reseksjoneringa gjeld planlagd bygning kor byggeløyve er gjeve med rammeløyve/igangsettingsløyve datert xx.xx.xxxx / eksisterande bygg med rammeløyve/igangsettingsløyve datert xx.xx.xxxx.

Lovgrunnlag:

• Esl. § 13              Kommunens vedtak om seksjonering
• Esl. § 7                Vilkår for seksjonering
• Esl. §§ 10-19      Framgangsmåten ved seksjonering
• Esl. § 21              Reseksjonering i andre tilfelle. Sammenslåing av eierseksjonssameier

Grunngjeving for vedtaket:

Etter lov av 16.6.2017 – Lov om eierseksjoner (Esl.) – vert det kravd løyve frå kommunen for å kunna reseksjonera. Kommunen skal kontrollera og vurdera at lova sine formelle og materielle krav til dette er til stades. Etter Esl. § 12 skal kommunen avvise ein søknad om ikkje oppfyller krava i Esl. § 11, samt dersom søknaden ikkje er retta på godkjent standardisert søknadsskjema jf. Forskrift om bruk av standardisert søknad om seksjonering  av 17.12.2017. Kommunen kan nekte løyve dersom vilkåra i Esl. § 7 ikkje er til stades.

Vilkår synest oppfylt når det gjeld reseksjoneringa: (styrk det som ikkje passar)

• Einerett til bruk av ein brukseining (hovuddel og/eller tilleggsdel), jf. Esl. § 7 (1) a)
• Det er fastsett sameigebrøk for kvar eigarseksjon, jf. Esl. § 7 (1) b)
• Brukseininga sin hovuddel er ein klart avgrensa og samanhengane del av ein bygning og har eigen inngang, jf. Esl. § 7 (1) c)
• Det er avsett nok parkeringsareal til å sikra det talet parkeringsplassar som følgjer av byggeløyvet, jf. Esl. § 7 (1) d)
• Seksjoneringa omfattar alle brukseiningar i eigedomen, jf. Esl. § 7 (1) e)
• Det er berre eitt gards- og bruksnr, jf. Esl. § 7 (1) f)
• Det er fastsett bruk (bustad-/næringsføremål) for kvar eining, og bruken er i samsvar med godkjent reguleringsplan eller anna bruk det er gjeve løyve til etter plan- og bygningslova, jf.  Esl. § 7 (1) g)
• Areal som andre seksjonseigarar treng tilgang til og areal som etter plan- og bygningslova er avsett til felles uteopphaldsareal er seksjonert til fellesareal, jf. Esl. § 7 (2).
• Kvar seksjon er ein lovleg etablert bueining etter plan- og bygningslova og har kjøkken, bad og wc innafor hovuddel av brukseininga, jf. Esl. § 7 (3) (gjeld ikkje bustadseksjonar som skal inngå i samleseksjon, eller som skal brukast til fritidsbustad)
• Det er gjort unntak frå Esl. § 7 (1) f) med skriftleg samtykke frå Kartverket (fjern vist ikkje gjeldane)
• Fastsett sameigebrøk for dei andre eigarseksjonane vert uendra.
• Fastsett sameigebrøk for eigarseksjonane vert endra, jf. Esl. § 49 (2)
• Då endringa medfører at fellesareala vert redusert eller at det er naudsynt med vesentlege endringar, må endringa godkjennast med 2/3 fleirtal av sameigarmøte, jf. Esl. § 49 (2) (a - e)
• Fastsett føremål (B/N) er uendra.
• Fastsett føremål (B/N) er endra jf. Esl. § 21 (2), kravet vert sett fram av seksjonen sin eigar med samtykkje frå årsmøte, jf. Esl. § 49, (2) d)
• Reseksjonering etter Esl. § 21, styret har underteikna og søkt om reseksjonering
• Reseksjonering etter Esl. § 21 (1 og 2) Det føreligg samtykke frå alle som har pant i seksjonane det gjeld jf. Esl. § 21 (3)

Konklusjon:  Søknad om løyve til reseksjonering for eigedomen gnr/bnr vert godkjent.

Gebyr:

Det vert kravd gebyr for handsaming, her kr xxxx,-
I tillegg kjem tinglysingsgebyr kr. 525,- Jf. Esl. §15.

Anna:

Me gjer merksam på at Esl. § 22 òg gjeld for reseksjonering:

Eierseksjonslova § 22 (1) 1. punktum: «Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det når ferdigattesten er utstedt, eller etter fem år fra seksjoneringen ble tinglyst, viser seg at det er avvik av betydning mellom det seksjonerte og de ferdige bruksenhetene, kan kommunen pålegge de seksjonseierne som er berørt av avviket, å reseksjonere slik at seksjoneringen stemmer med virkeligheten.»

Eierseksjonslova § 22 (2) 1. punktum: «Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det ikke har blitt bygget ut to eller flere bruksenheter på eiendommen innen fem år etter at seksjoneringen ble tinglyst, kan kommunen vedta at seksjoneringen skal slettes.» 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna sakshandsamar.

Klagerett:

Kommunen sitt vedtak om reseksjonering kan påklagast jf. Esl. § 16, jf. forvaltningslova § 28.

Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med alle saksvedlegg bli over sendt Statsforvaltaren. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

Gebyr skal betalast uavhengig av ev. klage eller seinare endring, jf. § 2 i gebyrregulativet.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka når forvaltningslova §§ 18 og 19 tilet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Kommunen må vente til klagefrist på 3 veker er utgått før saka kan sendast til tinglysing, jf. matrikkellova § 24.

Det er ikkje lenger mogleg å fråseia seg klageretten, jf. Esl. § 17.

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for regulering, byggjesak og oppmåling (RBO)

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

                        XXX

Vedtak om å krevja søknad om reseksjonering jf. eierseksjonslova § 22 1. ledd

Vedtak:

Med heimel i eierseksjonsloven (Esl.) § 22, 1 ledd  er det fatta slikt vedtak:

Det vert pålagt søknad om reseksjonering av gnr/bnr  , seksjonsnr x, Adresse, på følgjande grunnlag:

• Det er for stort avvik mellom seksjonert(e) og faktisk bygde brukseining(ar) på  eigedomen gnr/bnr /seksjonsnr x.
• Det vert gjeve ein frist på 30 dagar for å søkja om reseksjonering.

Dersom dette pålegget ikkje vert fylgt innan fristen vil kommunen senda ut førehandsvarsel om tvangsmulkt. Tvangsmulkta går frå eit tidpunkt fastsett i varselet og fram til søknad om reseksjonering er motteke av kommunen jf. Esl. § 22 3. ledd.

Dokument i saka: (stryk det som ikkje passar)

1. Søknad om seksjonering/reseksjonering – skjema datert xx.xx.xxxx
2. Seksjoneringsdokumenter m/planteikningar seksjonering
3. Ferdigattest m/endelege planteikningar
4. Anna dokumentasjon på avvik mellom seksjonert og ferdige brukseingingar etter 5 år frå tinglyst seksjonering
5. Situasjonsplan (om seksjoneringa omfatta uteareal)

Bakgrunn for saka:

Regulering, byggesak og oppmåling (RBO) mottok den  xx.xx.xxxx  skjema m/vedlegg for «Søknad om seksjonering/reseksjonering» av eigedomen gnr/bnr,  frå xxxxxxx xxxxxx som var heimelshavar av eigedomen/seksjonane

På eigedomen er det oppført….

Søknaden gjaldt seksjonering/reseksjonering av ….

Ferdigattest frå xx.xx.xxxx viser betydelig avvik mellom det som er seksjonert og det som faktisk er bygd…….

Lovgrunnlag:

Esl. § 22               Kommunens rett til å krevje reseksjonering

Grunngjeving for vedtaket:

Etter lov av 16.6.2017 – Lov om eierseksjoner (Esl.) – vert det kravd løyve frå kommunen for å kunna reseksjonera. Kommunen skal kontrollera og vurdera at lova sine formelle og materielle krav til dette er til stades. Vilkår i eierseksjonslova § 22 (1) synest oppfylt når det gjeld kommunen sin rett til å krevja reseksjonering:

Eigedomen vart seksjonert før den var ferdig bygd og ferdigattest er no gjeve. Det er avvik av betyding mellom det som er seksjonert og ferdige brukseiningar. (Beskriv)

• Kommunens rett til å krevja søknad om reseksjonering er oppfylt grunna avvik mellom det som er seksjonert og ferdige brukseiningar. Det er gjeve ferdigattest som dokumenterer dette/ det er gått 5 år sidan seksjoneringa vart tinglyst jf. Esl. § 22 (1) og det er gjeve frist til berørte seksjonseigarar å søkja om reseksjonering.
• Kommunen gjev pålegg om å søkja reseksjonering jf. Esl. § 22 (4) grunna bruksendring jf. plan- og bygningslova § 20-1 (1) d) – formål frå bustad til næring eller motsett.

Konklusjon:  Kommunen har rett til å krevja reseksjonering.

Gebyr:

Det vert kravd gebyr for handsaming, her kr xxxx,-

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna sakshandsamar.

Klagerett:

Kommunen sitt vedtak om krav om søknad om reseksjonering kan påklagast jf. Esl. § 16 (2), jf. forvaltningslova § 28.

Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med alle saksvedlegg bli over sendt Statsforvaltaren. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen.Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

Gebyr skal betalast uavhengig av ev. klage eller seinare endring, jf. § 2 i gebyrregulativet.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka når forvaltningslova §§ 18 og 19 tilet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

***

Vedtak om sletting av seksjonering jf. eierseksjonslova § 22 2. ledd

Vedtak:

Med heimel i eierseksjonsloven (Esl.) § 22, 2 ledd  er det fatta slikt vedtak:

Det vert vedtatt at seksjonering av gnr/bnr  , Adresse,  vert sletta på følgjande grunnlag:

• Det er ikkje bygd ut to eller fleire brukseiningar på eigedomen innan fem år etter at seksjoneringa vart tinglyst.

Kommunen slettar no seksjoneringa i matrikkelen. Kommunen sender melding til tinglysinga om dette. Tinglysinga sletter så seksjoneringa i grunnboka. Dette vert gjennomført utan hinder av eventuelle hef

Dokument i saka: (stryk det som ikkje passar)

1. Søknad om seksjonering/reseksjonering – skjema datert xx.xx.xxxx
2. Seksjoneringsdokumenter m/planteikningar seksjonering
3. Dokumentasjon på at det ikkje er bygd to eller fleire brukseiningar

Bakgrunn for saka:

Regulering, byggesak og oppmåling (RBO) mottok den  xx.xx.xxxx  skjema m/vedlegg for «Søknad om seksjonering/reseksjonering» av eigedomen gnr/bnr ,  frå xxxxxxx xxxxxx som var heimelshavar av eigedomen/seksjonane

På eigedomen er det oppført/ikkje oppført….

Lovgrunnlag:

Esl. § 22 2. ledd               Kommunens rett til å vedta sletting av seksjonering

Grunngjeving for vedtaket:

Etter lov av 16.6.2017 – Lov om eierseksjoner (Esl.) – vert det kravd løyve frå kommunen for å kunna seksjonera. Kommunen skal kontrollera og vurdera at lova sine formelle og materielle krav til dette er til stades. Vilkår i eierseksjonslova § 22 (2) synest oppfylt når det gjeld kommunen sin rett til å krevja sletting av seksjonering:

• Eigedomen vart seksjonert før den var ferdig utbygd.
• Det har ikkje vorte bygd ut to eller fleire brukseiningar på eigedomen innan frem år etter at seksjoneringa vart tinglyst.

Konklusjon:  Kommunen har rett til å krevja sletting av seksjonering

Gebyr:

Det vert kravd gebyr for handsaming, her kr xxxx,-

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna sakshandsamar.

Klagerett:

Kommunen sitt vedtak om krav om søknad om reseksjonering kan påklagast jf. Esl. § 16 (2), jf. forvaltningslova § 28.

Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med alle saksvedlegg bli over sendt Statsforvaltaren. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

Gebyr skal betalast uavhengig av ev. klage eller seinare endring, jf. § 2 i gebyrregulativet.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka når forvaltningslova §§ 18 og 19 tilet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

***

FOLKEHELSELOVEN

Vedtak om godkjenning av verksemder som kan ha innverknar på helsa, før eller ved iverksetjing, jf. folkehelselova § 10, 1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

§ 10. Meldeplikt og godkjenning

Departementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf. § 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Det samme gjelder ved endring av slik virksomhet. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jf. §§ 1 og 8. Nærmere bestemmelser om godkjenning, herunder saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven, kan gis i forskriftene. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om krevje verksemd stansa dersom godkjenning ikkje ligg føre, jf. folkehelselova § 10, 3 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 10, 3 ledd, Meldeplikt og godkjenning

Dersom godkjenning eller vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om helsekonsekvensvurdering, jf. folkehelselova § 11,1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 11. Helsekonsekvensutredning

Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes.

Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om opplysningsplikt ovanfor kommunen, jf. folkehelselova § 12,1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 12. Opplysningsplikt

Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt.

Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om opplysningsplikt ovanfor ålmenta, jf. folkehelselova § 12, 3 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 12. Opplysningsplikt

Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt.

Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om gransking, jf. folkehelselova § 13, 1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 13. Gransking

Kommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dette kapittel beslutte at det skal foretas gransking av eiendom eller virksomhet. Granskingen kan gjennomføres av den som er delegert myndighet etter § 9 eller av kommunelegen i hastesaker. Granskingen kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.

Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten.

Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å gjennomføre gransking.

Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal den som utfører granskingen, først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om retting, jf. folkehelselova § 14, 1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 14. Retting

Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes.

Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

... 

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om tvangsmulkt jf. folkehelselova § 15, 1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 15. Tvangsmulkt

Kommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter § 14 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må være fastsatt enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten tilfaller statskassen.

Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om pålegg om stansing, jf. folkehelselova § 16

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 16. Stansing

Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om overtredelsesgebyr, jf. folkehelselova § 17, 1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Folkehelseloven § 17. Overtredelsesgebyr

Departementet kan i forskrift fastsette at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 10 til 14 og § 16. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av §§ 8 og 10 når det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Kommunelegen

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

FORURENSNINGSLOVEN

Vedtak om utslipp av sanitært avlaupsvatn frå bustadshus m.m. med utslipp under 50 PE , jf. forurensingsloven § 11, jf. forurensningsforskriften §§12-5, jf. 12-3

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Med heimel i forurensingsloven § 11, jf. forurensningsforskriften §§12-5, jf. 12-3

NN, f. 00.00.0000, får …

Vedtaket gjeld frå: …
Vedtaket gjeld til:…

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Forurensingsforskriften § 12-5. Behandling av søknad

Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 12-7 til § 12-13, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 12-7 til § 12-13, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapittel med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.

Lokal forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg, Stord og Fitjar kommunar, Hordaland, av 29.10.08, erstattar krava i forureningsforskriften §§ 12-7-12-13.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune, jf. forurensningsforskriften § 7-12. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Den særskilde klagenemnda i Stord kommune. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Den særskilde klagenemnda si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for RBO*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om å oppheva eller endra vilkår i tillating og om naudsynt kalle tillating attende

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Med heimel i forurensingsloven § 18, jf. forurensningsforskriften §§12-13

NN, f. 00.00.0000, får …

Vedtaket gjeld frå: …
Vedtaket gjeld til:…

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Forurensingsloven § 18. (Endring og omgjøring av tillatelse)

Forurensningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersomdet viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelse ble gitt,skaden eller ulempen kan reduseres uten urimelig kostnad for forurenseren,ny teknologi gjør det mulig å minske forurensningene i vesentlig grad,vilkårene i tillatelsen er unødvendige for å motvirke forurensninger,de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet, ellerdet forøvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.

Tillatelse gitt i medhold av § 11 annet ledd tilbakekalles eller endres dersom kvoteplikten etter klimakvoteloven § 4 opphører.

Tillatelse kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt.

Ved avgjørelser etter første og tredje ledd skal det tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune, jf. forurensningsloven § 85, 2 ledd. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Den særskilde klagenemnda i Stord kommune. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Den særskilde klagenemnda si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for RBO*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN

Vedtak om tildeling av fastlegeheimel, jf. § 3-2, 1 ledd, nr. 4

Vedtaket skal sendast til den som har fått tilbod om avtaleheimel, men også til søkjarane som ikkje har fått tilbod om avtaleheimel. Årsaka til dette er at alle er partar i saka og at dei m.a. har klagerett på tildelingsvedtaket.

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1 ledd nr. 4.

Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning."

"Forskrift om fastlegeordning i kommunene
§ 30 Kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som skal delta i fastlegeordningen. Dette gjelder også om fastlegen arbeider i en gruppepraksis eller er del av en fellesliste."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Tildeling av avtaleheimel er eit enkeltvedtak. Partane i saka er den som får tilbod om avtaleheimel, samt søkjarane som ikkje får tilbod om avtaleheimel. Partane kan påklaga vedtaket, jf. forvaltningslova (fvl.) 28. Fristen for å klage er 3 veker frå det tidspunkt underretning om vedtaket er kome fram til vedkommende part, jf. fvl. 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Den særskilde klagenemnda i Stord kommune. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Den særlege klagenemnda si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Tildelingsrådet

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement.

***

Vedtak om tildeling av driftstilskot, jf. § 3-2, 1 ledd, nr. 4/Tildeling av avtaleheimel for fysioterapeut

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1 ledd nr. 4.

Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova (fvl.) 28. Fristen for å klage er 3 veker frå det tidspunkt underretning om vedtaket er kome fram til vedkommende part, jf. fvl. 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Den særskilde klagenemnda i Stord kommune. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Den særlege klagenemnda si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Tildelingsrådet

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement.

***

Vedtak om tildeling av sosiale tenester jf. § 3-2, 1 ledd, nr. 5

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1 ledd nr. 5. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for NAV Stord*
Leiar for Tildelingskontoret*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Vedtak om tildeling av sosiale tenester, jf. § 3-2, 1 ledd, nr. 5

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1 ledd nr. 5. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for NAV Stord*
Leiar for Tildelingskontoret*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tildeling av helse- og omsorgstenester, jf. § 3-2, 1 ledd, nr. 6 a)-d)

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Tildelingskontoret*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om omsorgsløn, jf. § 3-6

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. Omsorgslønn
Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Tildelingskontoret*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om brukarstyrt personleg assistanse (praktisk bistand) jf. § 3-8

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Brukerstyrt personlig assistanse
Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Signatur

Leiar for Tildelingskontoret*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om vesentlege endringar i individuell plan, jf. § 7-1, 1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Rett til individuell plan
Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.”

”Helse-og omsorgstenesteloven § 7-1. Individuell plan

Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.

Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasient- og brukergrupper plikten omfatter, og stille krav til planens innhold.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Signatur

Leiar for Tildelingskontoret*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om tildeling av koordinator, jf. § 7-2, 1 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

” § 7-2. Koordinator

For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver koordinatoren skal ha. ”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Tildelingskontoret*
Leiar for NAV Stord*
Leiar for Førebyggjande tenester*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om bruk av tvang mot personar med psykisk utviklingshemning

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

”Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

” § 9-5. Vilkår for bruk av tvang og makt

Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse.

Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte bruker eller pasient. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade.

Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller:

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Tildelingskontoret*
Leiar for NAV Stord*
Leiar for Førebyggjande tenester*

***

Vedtak om inntak og tilbakehald i institusjon utan eige samtykke, jf. § 10-2, 4 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

” Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

” § 10-2. Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.
Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a andre ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder.

Vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av pasienten under institusjonsoppholdet.

Fylkesnemndas vedtak etter første ledd kan bare settes i verk dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen. Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort.

Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.

Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar NAV Stord*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om inntak og tilbakehald av gravide rusmiddelavhengige, jf. § 10-3, 5 ledd

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

” Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige
Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a andre ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet.

Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet.

Kommunen skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen.

Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort.

Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.

Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.”

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar NAV Stord*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om vederlag utanfor institusjon – kostnadsdekning, jf. § 11-2, jf. forskrift

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

” Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a, 2 ledd.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.”

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2. Vederlag for helse- og omsorgstjeneste
For hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder privat virksomhet som driver etter avtale med kommunen, kan kommunen kreve vederlag av pasient og bruker når dette følger av lov eller forskrift."

Sjå også Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omorgstjenester, av 16.12.11. nr. 1349, § 1. Vilkår og definisjoner:
”Kommunen kan kreve egenandel for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slik institusjon, eller har stillet garanti for oppholdet.

Det kan likevel ikke kreves egenandel for:

I forskriften her menes med

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Tildelingskontoret*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om etteroppgjer for opphald i institusjon m.v., jf. § 11-2

Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

Opphaldsutgiftene ved Stord sjukeheim er for tida fastsett til kr. ... pr mnd. Kommunen kan ikkje fastsetja eigendel som overstig dette beløpet.

Eigendel vert rekna ut i høve til nettoinntekta di inneverande år - (nettoinntekt = inntekt minus skatt og gjeldsrenter).

Inntekt i år vert førehandsstipulert, dvs. fastsett ut frå forventa inntekt. Det er først når skatteoppgjeret er ferdig at kommunen kjenner den korrekte nettoinntekta di. Difor vil du kunne få eit tilleggskrav frå kommunen dersom eigendelen har vore for låg, eller du vil få pengar attende dersom du har betalt for mykje.

Lovgrunnlag:

”Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2. Vederlag for helse- og omsorgstjeneste
For hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder privat virksomhet som driver etter avtale med kommunen, kan kommunen kreve vederlag av pasient og bruker når dette følger av lov eller forskrift."

Sjå også Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omorgstjenester, av 16.12.11. nr. 1349, § 2 og 3. I forskrifta § 3 står det:

” Egenandelens størrelse ved langtidsopphold

Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.

Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 7 500 pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 36 200 pr. år.

Kommunen kan kreve egenandel av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning for kommunens egenandelskrav er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesforhold skal holdes utenfor egenandelsberegningen.

Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt.

Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen.

Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig egenandel, skal det skje et etteroppgjør.

Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges til grunn for betaling av egenandel etter denne forskrift, jf. folketrygdloven § 22-7.”

Grunngjeving for vedtaket:

Stord kommune har innhenta relevante inntektsopplysningar jf. dokument i saka. Inntekstopplysningane viser at bebuaren sin økonomiske situasjon har endra seg vesentleg. Det vert her vist (m.a) til endringane i pkt. xxx.

Når skatteoppgjeret for foregåande år viser at det ikkje er berekna riktig eigendel, skal det skje eit etteroppgjer, jf. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omorgstjenester § 3, 6 ledd.

Det er gjennomført ei berekning av etteroppgjer. Sjå vedlegg.

Berekninga viser at du skal betale kr..../få igjen kr....

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med underteikna.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagefristen er 4 veker etter at du fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremmje ei klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Tildelingskontoret*
Leiar NAV Stord*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

LOV OM TILSKOTT TIL LIVSSYNSSAMFUNN / IKKJE I BRUK 

Vedtak om berekning og tildeling av tilskot til livssynssamfunn jf. Lov om tilskott til livssynssamfunn, § 3, 1. ledd. /IKKJE I BRUK

Vedtak:

Med heimel i lov om tilskott til livssynssamfunn § 3, 1. ledd, er det fatta slikt vedtak:

NN, org.nr.  00000000, får ...

Vedtaket gjeld frå: ...
Vedtaket gjeld til: …

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

...

Lovgrunnlag:
Lov om tilskott til livssynssamfunn § 3.

"Alle livssynssamfunn som får rikstilskot, kan kvart år krevje tilsvarande tilskot frå kommunar der det bur nokon som høyrer til livssynssamfunnet. Dette tilskotet vert rekna ut med grunnlag i dei budsjetterte utlegga kommunen har til Den norske kyrkja.

Kommunal avgjerd om tilskot kan livssynssamfunnet klaga over til departementet."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med skulen.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Fellestenester*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

LOV OM TRUSSAMFUNN OG YMIST ANNA

Vedtak om berekning og tildeling av tilskot til trussamfunn, jf. Lov om trussamfunn og ymist anna, § 19, 2. ledd. /IKKJE I BRUK

Vedtak:

Med heimel i lov om trussamfunn og ymist anna § 19, 2. ledd, er det fatta slikt vedtak:

Org. nr. 00000000, får ...

Vedtaket gjeld frå: ...
Vedtaket gjeld til: …

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

...

Lovgrunnlag:
Lov om trussamfunn og ymist anna § 19, 2. ledd.

"Registerført trudomssamfunn kan krevja årleg tilskot frå rikskassen. Tilskotet skal vera så stort at det etter måten svarar om lag til det som staten har budsjettert til Den norske kyrkja, og skal utreknast etter kor mange som høyrer til samfunnet. Løyvingar som kjem som ei følgje av at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane har falle bort, skal ikkje reknast med i tilskottsgrunnlaget. Løyvingar til eigenkapital ved skipinga av rettssubjektet Den norske kyrkja og til den delen av kyrkja sin pensjonspremie som er knytt til pensjonsrettar som dei tilsette i Den norske kyrkja har opptent som tenestemenn i staten, skal heller ikkje reknast med i tilskottsgrunnlaget.

Alle trudomssamfunn som får rikstilskot, kan kvart år krevja tilsvarande tilskot frå kommunar der det bur nokon som høyrer til trudomssamfunnet. Dette tilskotet vert utrekna med grunnlag i dei budsjetterte utlegg kommunen har til Den norske kyrkja.

Offentlege utlegg som gjeld alle, skal ikkje takast med når tilskotet vert utrekna. Departementet kan gjeva nærare føresegner om utrekning og oppgjerd.

Tilskota skal gå til religiøse føremål. For mottekne tilskot skal det sendast inn rekneskap.

Kommunale avgjerder om tilskot kan trudomssamfunnet klaga over til departementet."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med skulen.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Leiar for Fellestenester*

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

MATRIKKELLOVA

Førehandsvarsel om tildeling/endring av adresse, jf. matrikkellova § 21 jf. matrikkelforskrifta § 50

De vert med dette varsla om at Stord kommune planlegg å tildele/endre vegadresse til bygning/ar på dykkar eigedom gnr/bnr

Forslag til vedtak:

Med heimel i matrikkellova § 21, jf. matrikkelforskrifta § 50 er det fatta vedtak om tildeling/endring av vegadresse til følgjande bygning/ar:

(For tildeling:)

Bygningsnr:

(For endring:)

Bygningsnr:

Brukseining = bueining, leilegheit
I bygg med fleire bustader er brukseininga sitt nummer («bolignummeret») ein del av den offisielle adressa.

Sjå meir om brukseiningsnummer her: https://www.kartverket.no/eiendom/adressering/finn-bruksenhetsnummer-bolignummer

Dokument i saka:

(Eksempel: )
- Kartvedlegg
- Innkomne brev

Bakgrunn for saka:
(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

(Eksempel tildeling: )
Det er gjeve igangsettingsløyve for bygging av ny einebustad med sekundærbustad på eigedomen.

Me har motteke søknad om oppføring av ………..

(Eksempel endring: )
Det vart den 28.11.2013 vedteken ny reguleringsplan for området, der det er lagt til rette for utbygging av til saman 23 fritidsbustader. Som ein følgje av dette har Komitéen for næring, miljø og kultur den 18.12.2013 vedteke nytt vegnamn «Luradalen» for vegane i hyttefeltet.

(Eksempel feil tilkomst-gate: )
Me er gjort merksam på at dykkar bustad har tilkomst frå Hystadbakkjen, og ikkje frå Hystadvegen. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt.(4) skal bygningar ha adresse til den vegen som er godkjent som tilkomst. Me vil difor endra dykkar adresse, jf. Matrikkelforskriftens § 50 pkt. (6). Dette gjer me mellom anna fordi utrykkingskøyretøy som brannbilar, politi og ambulanse skal ha kortare responstid i eit eventuelt naudtilfelle. For området vil det også verta eit meir logisk adressesystem. Dykkar bustad har ikkje lengre tilkomst frå Hystadvegen. då denne vegen er stengt med bom og gjort om til gangveg i samsvar med vedteken reguleringsplan R-211-000 Hystad-Rustung 2.

Lovgrunnlag:

Matrikkelloven § 21. Fastsetjing av offisiell adresse

Kommunen fastset offisiell adresse. Før kommunen gjer endeleg vedtak om offisiell adresse, skal dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg.

Matrikkelforskriften § 50. Tildeling eller endring av adresse

(1) Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet.

(2) Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. En adresse er tildelt når den er ført inn i matrikkelen. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette.

(3) Har bygning flere hovedinnganger, kan hver inngang gis egen vegadresse. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen vegadresse.

(4) Bygning skal ha vegadresse til den vegen som er godkjent som atkomst, dersom ikke særlige grunner gjør at dette etter kommunens skjønn bør fravikes. En bygning eller eiendom kan ha vegadresser til ulike veger. Vegadresser skal knyttes til kjørbar gate, veg eller plass. Dersom dette ikke er mulig, kan vegadresser knyttes til sti, gangveg eller et entydig avgrenset område.

(5) Dersom flere boliger (leiligheter eller hybler) har samme vegadresse, skal hver bolig gis et eget bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummer skal være tildelt senest sammen med igangsettingstillatelsen for byggetiltaket. Kommunen kan utsette tildeling når særlige grunner taler for det.

(6) Hver adresse skal tilordnes et adressepunkt. Dersom adressepunktet ikke definerer atkomsten til adressen på en klar og entydig måte, skal kommunen i tillegg tildele et atkomstpunkt.

(7) Når det er nødvendig for å få klarere og mer entydige adresser, kan kommunen endre eller slette tidligere tildelte adresser i samsvar med første til femte ledd. Kommunen kan på tilsvarende måte også tildele adresse til andre eiendommer, anlegg, bygninger eller bruksenheter (lokaler). Kommunen tildeler eller endrer adresse ved å føre adressen i matrikkelen.

(8) Før kommunen tildeler eller endrer adressenavn, adressenummer, adressetilleggsnavn, matrikkeladressenavn eller bruksenhetsnummer, skal kommunen informere registrert eier og registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet.

Grunngjeving for eit eventuelt vedtak:
(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)
(Eksempel tildeling: )
Det er gjeve igangsettingsløyve for bygging av ny einebustad med sekundærbustad på eigedomen. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt. (1) og (2) vert det difor tildelt adresse til den nye bygningen.

Me har motteke søknad om oppføring av ………….

Ved tildeling av husnummer følgjer kommunen Kartverket sine tilrådingar for adressering:

• «Kantprinsippet», dvs. at me tildeler oddetal på høgre side av hovudveg-parsellen, og partal på venstre side. Hus langs sidevegar til høgre vert nummerert fortløpande med oddetal inn og ut igjen, og hus langs sidevegar til venstre får tilsvarande partal.
• Langs den same vegen bør det ikkje førekomme husnummer utan bokstav og same husnummer med bokstav.

I tillegg følgjer kommunen prinsipp om å tildele bokstav A til hovudbueininga, og bokstav B, C osv. til sekundærbueiningane.

Me gjer merksam på at eventuelle endringar i byggesaken kan føre til endring av den planlagde adressa. Dette vil kome fram i vedtaksbrevet.

(Eksempel endring: )
Det er gjeve igangsettingsløyve for bygging av ny einebustad med sekundærbustad på naboeigedomen Dykkar, gnr/bnr 53/95. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt. (1) og (2) skal denne bygningen tildelast adresse.

Ved tildeling av husnummer følgjer kommunen Kartverket sine tilrådingar for adressering:

• «Kantprinsippet», dvs. at me tildeler oddetal på høgre side av hovudveg-parsellen, og partal på venstre side. Hus langs sidevegar til høgre vert nummerert fortløpande med oddetal inn og ut igjen, og hus langs sidevegar til venstre får tilsvarande partal.
• Langs den same vegen bør det ikkje førekomme husnummer utan bokstav og same husnummer med bokstav.

I tillegg følgjer kommunen prinsipp om å tildele bokstav A til hovudbueininga, og bokstav B, C osv. til sekundærbueiningane.

I dette tilfellet har me diverre ikkje fleire «ledige» husnummer, og me må difor endre Dykkar eksisterande adresse. Dette følgjer av Matrikkelforskriftens § 50 pkt.(6).

(Eksempel endring pga. splitting til to eller fleire bueiningar:)
Det er gjeve igangsettingsløyve for tilbygg med ny brukseining på eigedomen. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt. (1) og (2) vert det difor tildelt adresse til den nye brukseininga.

Ved tildeling av husnummer følgjer kommunen Kartverket sine tilrådingar for adressering:

• «Kantprinsippet», dvs. at me tildeler oddetal på høgre side av hovudveg-parsellen, og partal på venstre side. Hus langs sidevegar til høgre vert nummerert fortløpande med oddetal inn og ut igjen, og hus langs sidevegar til venstre får tilsvarande partal.
• Langs den same vegen bør det ikkje førekomme husnummer utan bokstav og same husnummer med bokstav.

I tillegg følgjer kommunen prinsipp om å tildele bokstav A til hovudbueininga, og bokstav B, C osv. til sekundærbueiningane.

Me må difor endre hovudbueininga si adresse frå berre husnummer til husnummer med bokstav.

Innsyns- og uttalerett:
De har innsynsrett til dokumenta i saka og har rett til å uttale dykk før vedtak vert fatta. Desse rettane følgjer av forvaltningslova §§ 16, 18 og 19.

Frist for uttale vert sett til 3 veker etter at de mottok førehandsvarselet.

Dersom det ikkje kjem uttalar innan fristen vil saka bli handsama ut frå føreliggande opplysningar.

Dersom førehandsvarsling før igangsettingsløyve er gjeve:
Endeleg vedtak om adressering vert sendt ut når det er gjeve igangsettingsløyve.

Ved endring dersom førehandsvarsling samstundes med rammeløyve / igangsettingsløyve for nye nabobygg:
Endeleg vedtak om adressering vert sendt ut når det vert søkt om bruksløyve for dei nye bygga.

Dersom igangsettingsløyve allereie er gjeve:
De kan også sende melding til kommunen dersom de ikkje har merknader, for dermed å korte ned sakshandsamingstida.

Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11:
Dersom de har spørsmål til saka er de velkommen til å ta kontakt med underteikna sakshandsamar for ytterlegare informasjon.

Med helsing

Brevet er godkjent elektronisk, og har difor inga underskrift

Med helsing

_____________________

sakshandsamar RBO*

Kopi til:

***

Vedtak om tildeling/endring av adresse, jf. matrikkellova § 21, jf. matrikkelforskrifta § 50, jf. førehandsvarsel

Jf. førehandsvarsel om tildeling/endring av vegadresse(r) datert xx.xx.xxxx

VEDTAK:

Med heimel i matrikkellova § 21, jf. matrikkelforskrifta § 50 er det fatta vedtak om tildeling /endring av vegadresse til følgjande bygning/ar på dykkar eigedom gnr/bnr  

(For tildeling:)

Bygningsnr:

(For endring:)

Bygningsnr:

Brukseining = bueining, leilegheit
I bygg med fleire bustader er brukseininga sitt nummer («bolignummeret») ein del av den offisielle adressa.

Sjå meir om brukseiningsnummer her: https://www.kartverket.no/eiendom/adressering/finn-bruksenhetsnummer-bolignummer

(Frå «Føringsinstruksen» kap. 5.1: I dei tilfelle kor det er grunn til å anta at vedtaket vil bli påklaga, kan kommunen vente med å registrere adressa i matrikkelen til klagefristen er utgått og eventuell klage er handsama )

Adressa er no registrert i Matrikkelen. / Dersom vedtaket ikkje vert påklaga, vert adressa registrert i Matrikkelen tre veker etter at dette brevet er motteke.

(Tildeling:)
De må sjølv melda frå om adressa/adressene til både Folkeregisteret, posten, dykkar kontaktar og eventuelle leigetakarar.

(Endring:)
Alle som har nytta adressa «Legemyrvegen 14» i Folkeregisteret og posten vert automatisk overført til ny adresse «Legemyrvegen 14 A».

De må difor sjølv melda frå om den/dei nye  adressa/adressene til dykkar kontaktar og eventuelle leigetakarar, slik at dei kan melde til Folkeregisteret og posten sin korrekte adresse (14 A, 14 B eller 14 C) og ev. brukseiningsnummer (H0507)

Skilt:

Skilt med adressenummeret (husnummer med ev. bokstav) skal vera satt opp før bygning eller bygningsdel kan tas i bruk (Matrikkelforskriftens § 57 punkt (2))

Dersom der er fleire brukseiningar (leilegheiter) med same adressenummer skal også den einskilde brukseining merkast med adressemerke (eks. Tysevegen 14A, H0507) på eller ved inngangsdøra for brukseininga (Matrikkelforskriftens § 57 punkt (3))

Sjå meir om adressemerke her: https://www.kartverket.no/eiendom/adressering/adressemerker

Dokument i saka:
(Eksempel: )
- Kartvedlegg
- Innkomne brev/merknader

Bakgrunn for saka:
(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

(Eksempel tildeling: )
Det er gjeve igangsettingsløyve for bygging av ny einebustad med sekundærbustad på eigedomen.
Heimelshavar har pr. e-post akseptert dei planlagde adressene

(Eksempel endring: )
Det vart den 28.11.2013 vedteken ny reguleringsplan for området, der det er lagt til rette for utbygging av til saman 23 fritidsbustader. Som ein følgje av dette har Komitéen for næring, miljø og kultur den 18.12.2013 vedteke nytt vegnamn «Luradalen» på vegane i hyttefeltet.

(Eksempel feil tilkomst-gate)
Me er gjort merksam på at dykkar bustad har tilkomst frå Hystadbakkjen, og ikkje frå Hystadvegen. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt.(4) skal bygningar ha adresse til den vegen som er godkjent som tilkomst. Me har difor endra dykkar adresse, jf. Matrikkelforskriftens § 50 pkt. (6). Dette gjer me mellom anna fordi utrykkingskøyretøy som brannbilar, politi og ambulanse skal ha kortare responstid i eit eventuelt naudtilfelle. For området vil det også verta eit meir logisk adressesystem. Dykkar bustad har ikkje lengre tilkomst frå Hystadvegen. då denne vegen er stengt med bom og gjort om til gangveg i samsvar med vedteken reguleringsplan R-211-000 Hystad-Rustung 2.

Lovgrunnlag:
Matrikkelloven § 21. Fastsetjing av offisiell adresse

Matrikkelforskriften § 50. Tildeling eller endring av adresse

(1) Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet.

(2) Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. En adresse er tildelt når den er ført inn i matrikkelen. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette.

(3) Har bygning flere hovedinnganger, kan hver inngang gis egen vegadresse. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen vegadresse.

(4) Bygning skal ha vegadresse til den vegen som er godkjent som atkomst, dersom ikke særlige grunner gjør at dette etter kommunens skjønn bør fravikes. En bygning eller eiendom kan ha vegadresser til ulike veger. Vegadresser skal knyttes til kjørbar gate, veg eller plass. Dersom dette ikke er mulig, kan vegadresser knyttes til sti, gangveg eller et entydig avgrenset område.

(5) Dersom flere boliger (leiligheter eller hybler) har samme vegadresse, skal hver bolig gis et eget bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummer skal være tildelt senest sammen med igangsettingstillatelsen for byggetiltaket. Kommunen kan utsette tildeling når særlige grunner taler for det.

(6) Hver adresse skal tilordnes et adressepunkt. Dersom adressepunktet ikke definerer atkomsten til adressen på en klar og entydig måte, skal kommunen i tillegg tildele et atkomstpunkt.

(7) Når det er nødvendig for å få klarere og mer entydige adresser, kan kommunen endre eller slette tidligere tildelte adresser i samsvar med første til femte ledd. Kommunen kan på tilsvarende måte også tildele adresse til andre eiendommer, anlegg, bygninger eller bruksenheter (lokaler). Kommunen tildeler eller endrer adresse ved å føre adressen i matrikkelen.

(8) Før kommunen tildeler eller endrer adressenavn, adressenummer, adressetilleggsnavn, matrikkeladressenavn eller bruksenhetsnummer, skal kommunen informere registrert eier og registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet.

Matrikkelforskriften § 57. Skilting

(1) Kommunen har ansvar for skilting av gater, veger, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. Statens vegvesen har dette ansvaret for riksveger. Fylkeskommunene har dette ansvaret for fylkesveger. Skiltene skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt.

(2) Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret.

(3) Eier, fester, beboer eller tiltakshaver skal merke bruksenhet som er tildelt egen offisiell adresse, med bruksenhetsnummeret. Merket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Er en bruksenhet merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke denne merkingen endres.

(4) Merking med adressenummer og bruksenhetsnummer skal skje senest tre uker etter mottatt underretning om tildelt adresse. Merking kan likevel utsettes til vedkommende bygning, bygningsdel eller bruksenhet blir tatt i bruk. Kommunen kan gi tillatelse til ytterligere utsettelse dersom særlige grunner taler for dette.

Grunngjeving for vedtak:
(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

(Eksempel tildeling: )
Det er gjeve igangsettingsløyve for bygging av ny einebustad med sekundærbustad på eigedomen. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt. (1) og(2) er det tildelt adresser til den nye bygningen.

Ved tildeling av husnummer følgjer kommunen Kartverket sine tilrådingar for adressering:

• «Kantprinsippet», dvs. at me tildeler oddetal på høgre side av hovudveg-parsellen, og partal på venstre side. Hus langs sidevegar til høgre vert nummerert fortløpande med oddetal inn og ut igjen, og hus langs sidevegar til venstre får tilsvarande partal.
• Langs den same vegen bør det ikkje førekomme husnummer utan bokstav og same husnummer med bokstav.

I tillegg følgjer kommunen prinsipp om å tildele bokstav A til hovudbueininga, og bokstav B, C osv. til sekundærbueiningane.

 (Eksempel endring: )
Det er gjeve igangsettingsløyve for bygging av ny einebustad med sekundærbustad på naboeigedomen Dykkar, gnr/bnr 53/95. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt. (4) skal denne bygningen tildelast adresse «gatenamn»

Ved tildeling av husnummer følgjer kommunen Kartverket sine tilrådingar for adressering:

• «Kantprinsippet», dvs. at me tildeler oddetal på høgre side av hovudveg-parsellen, og partal på venstre side. Hus langs sidevegar til høgre vert nummerert fortløpande med oddetal inn og ut igjen, og hus langs sidevegar til venstre får tilsvarande partal.
• Langs den same vegen bør det ikkje førekomme husnummer utan bokstav og same husnummer med bokstav.

I tillegg følgjer kommunen prinsipp om å tildele bokstav A til hovudbueininga, og bokstav B, C osv. til sekundærbueiningane.

I dette tilfellet har me diverre ikkje fleire «ledige» husnummer, og me må difor endre Dykkar eksisterande adresse. Dette følgjer av Matrikkelforskriftens § 50 pkt.(6).
 

(Eksempel endring pga. splitting til to eller fleire bueiningar:)
Det er gjeve igangsettingsløyve for tilbygg med ny brukseining på eigedomen. I samsvar med Matrikkelforskriftens § 50 pkt.(2) er det difor tildelt adresse til den nye brukseininga.

Ved tildeling av husnummer følgjer kommunen Kartverket sine tilrådingar for adressering:

• «Kantprinsippet», dvs. at me tildeler oddetal på høgre side av hovudveg-parsellen, og partal på venstre side. Hus langs sidevegar til høgre vert nummerert fortløpande med oddetal inn og ut igjen, og hus langs sidevegar til venstre får tilsvarande partal.
• Langs den same vegen bør det ikkje førekomme husnummer utan bokstav og same husnummer med bokstav.

I tillegg følgjer kommunen prinsipp om å tildele bokstav A til hovudbueininga, og bokstav B, C osv. til sekundærbueiningane.

Me må difor endre hovudbueininga si adresse frå berre husnummer til husnummer med bokstav.

 (Gjeld alle eksemplar:)
I samsvar med Matrikkelforskriftens pkt.(8) vart det sendt ut førehandsvarsel om tildeling av adresse. Me har ikkje motteke merknader i saka / Heimelshavar har pr. e-post akseptert dei planlagde adressene, og det er ikkje motteke andre merknader.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast til Statsforvaltaren i Vestland etter §§ 28 og 29 i forvaltningslova. Klagen må grunngjevast skriftleg og signerast.

Klagen skal sendast til Stord kommune, RBO, Postboks 304, 5402 Stord innan 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten.

Klagen kan også sendast på e-post til rbo@stord.kommune.no

Klageretten er heimla i Matrikkellova § 46, jf. matrikkelforskrifta § 22, og er avgrensa til:

a) Kva gate, veg eller liknande ein bygning eller eigedom skal ha adresse til

b) Kva adressetilleggsnamn eller matrikkeladressenamn som er tildelt adressa

c) Feil tildelt adressenummer eller brukseiningsnummer.

Det er ikkje klagerett på adressenamnet.

Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11:
Dersom de har spørsmål til saka er de velkommen til å ta kontakt med underteikna sakshandsamar for ytterlegare informasjon.

Med helsing

Anne Randi Naurstad

einingsleiar

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

Brevet er godkjent elektronisk, og har difor inga underskrift

Likelydande brev er sendt til: 

Kopi til:

***

OPPLÆRINGSLOVA

Vedtak om tidleg eller utsett skulestart, jf. § 2-1, 3 ledd

Til føresette
Dersom eleven er over 15 år, skal vedtaket også sendast til eleven.
Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

Opplæringslova § 2-1, 3 ledd. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkynnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med skulen.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Rektor

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om å frita ein elev frå opplæringsplikta, jf. § 2-1, 4 ledd

Til føresette
Dersom eleven er over 15 år, skal vedtaket også sendast til eleven.
Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

…

Lovgrunnlag:

§ 2-1, 4 ledd. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med skulen.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Rektor

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring, jf. § 2-3, jf. forskrift til opplæringslova § 1-15

Til føresette
Dersom eleven er over 15 år, skal vedtaket også sendast til eleven.
Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Før kommunen gjorde enkeltvedtaket, vart det innhenta samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. 

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

...

Lovgrunnlag:

Opplæringslova § 2-3, 3 ledd jf. forskrift av 23.06.06. nr. 724 § 1-15

"§ 1-15 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet

Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket, jf. § 1-1. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskolen. Kommunen gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Før kommunen gjer enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven.

Eleven skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget både på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. For trekk til eksamen i grunnskolen gjeld § 3-25 tredje ledd.

Elevar som følgjer opplæring på vidaregåande nivå etter første ledd, kan også ta i bruk timane til valfag og inntil 60 % av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa.

Vaksne i grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 kan òg ta fag i vidaregåande opplæring etter denne føresegna."

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

...

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med skulen.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato:……………………….

_____________________

Rektor

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

 Vedtak om å få fritak frå å deltaking på nasjonale prøvar jf. forskrift til opplæringslova § 2-4, 2 ledd, jf. opplæringslova 2-3, 3 ledd

Vedtak om å Til føresette
Dersom eleven er over 15 år, skal vedtaket også sendast til eleven.
Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Med heimel i forskrift til opplæringslova § 2-4, 2 ledd, er det i samråd med føresette fatta slikt vedtak:

NN, f. 00.00.0000, får fritak frå for følgjande nasjonale prøve(ar) (stryk det som ikkje passar):

Lesing
Rekning
Engelsk

Vedtaket gjeld frå: ...(Kva skuleår gjeld det?)
Vedtaket gjeld til: …(Kva skuleår gjeld det?)

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

...

Lovgrunnlag:

Forskrift til opplæringslova § 2-4, 2 ledd. Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar

Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført.

For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene.

Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar i faga, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til skolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet.

Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene.

Grunngjeving for vedtaket:

(Gje ei skildring av om vilkåra i lova er oppfylt, sett opp mot dei faktiske opplysningane i saka.)

Skulen v/rektor, meiner det er klart at prøven i lesing/rekning/engelsk (stryk det som ikkje passar) vil ikkje ha mykje å seie for opplæringa til eleven fordi:…

Dersom du ønskjer å få vedtaket eller saksutgreiinga nærare forklart, kan du ta kontakt med skulen.

Klagerett:

Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen er 3 veker rekna frå det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til parten, jf. forvaltningslova § 29. Eventuell klage skal sendast til den instans som har fatta vedtaket i Stord kommune. Dersom klagen verken heilt eller delvis vert teke til følgje, vil klagen med samlege saksvedlegg bli oversendt Statsforvaltaren i Vestland. Vert klagen teke delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny frist for klage, bli sendt til Dykk frå kommunen. Statsforvaltaren si avgjerd er endeleg og kan ikkje påklagast.

I tillegg til å hjelpe til med klaga, skal kommunen også gje nærare opplysningar om følgjande:

• Kommunen si plikt til å rettleie etter forvaltningslova § 11
• Høve til å gjera seg kjent med dokument i saka i når forvaltningslova §§ 18 og 19 tillet det
• Utsett iverksetjing, forvaltningslova § 42

Stad/dato: ...

_____________________

Rektor

Vedtaksfattar si fullmakt til å gjera enkeltvedtak, går fram av Stord kommune sitt delegasjonsreglement

***

Vedtak om å setje/ikkje setje standpunktkarakter /eksamenskarakter i fag m.v. (8.-10. klasse), jf. § 2-3

Til føresette
Dersom eleven er over 15 år, skal vedtaket også sendast til eleven.
Gjeld nn , f. 00.00.0000

Vedtak:

Dokument i saka:

(Søknad, rapport, uttalar etc.)

-
-

Bakgrunn for saka:

(Dette er ikkje grunngjevinga for vedtaket, men bakgrunnen for at saka kom opp. Gje ein kronologisk presentasjon av kva som har skjedd, som gjer at det no er aktuelt å fatte vedtak.)

...

Lovgrunnlag:

Opplæringslova § 2-3 jf. forskrift av 23.06.06. nr. 724 kap. 3

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag

Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3.

I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven.

Eleven skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag til å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Læraren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at den retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.
 

§ 3-4. Karakterar i fag mv.

Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast.

Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:
karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget
karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget
karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget
karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget
karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget
karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.

§ 3-7. Varsling

Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter.

Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd.

Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd.

Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast.

§ 3-8. Dialog om anna utvikling

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.

Grunngjeving for vedtaket: